Om et logisk konstrukt

Alex Iversen sier i sin kronikk i Studvest 20.01.99 at:” Enhver (…) vil vite at et stykke populærkultur kan være akkurat like avansert, komplekst og selvreferende som det man kan oppleve på gallerier for moderne kunst.” Jeg kunne ikke vært mer enig; men jeg vil trekke frem et annet perspektiv på det samme, for dette gjelder også på et mer generelt nivå, ikke bare innen kunsten. Den følgende kronikken forsøker derfor å belyse et enkelt spørsmål; hvor legitimt er det egentlig å tale om et skille mellom ”det vitenskapelige” og ” det populære”?

Tvilen på det selvfølgelige
Når det gjelder spørsmålet om det angivelige skillet mellom ”det vitenskapelige” og ”det populære», kan det først og fremst sies at adjektivet ”populær” etymologisk skriver seg fra latin, og betegner ”det som kjennetegner de brede lag”. Et eksempel fra dagliglivet; TV-titting. Forståelsen av hva et TV-apparat som sådant er for noe, innebærer en enorm implisitt horisont av vitenskapelig kunnskap. Det samme gjelder bruk av enhver type av verk-tøy vi måtte omgi oss med. Men hva betyr dette mer konkret?
Tilgangen til dette problemkomplekset ligger i en bevisst tvil på det selvfølgelige. Kaster man et raskt blikk på de moderne vitenskapenes historikk, og besinner seg ovenfor deres historisitet, vil man umiddelbart få øye på en stadig økende spesialisering. Og med denne følger utviklingen av en stadig mer obskur terminologi som har gjort, og gjør, at vitenskapene fjerner seg fra det common-sensiske. På grunnlag av dette igjen, ble vitenskapene ansett for å være livsfjerne og dermed irrelevante for ”det brede lag” av befolkningen. Men ser man litt nøyere etter vil det kunne vise seg at ettersom vitenskapene både er skapere og bærere av dype lag i kulturen, har de en vesentlig betydning for vår alles historisitet, leg og lærd.

Begrepet ’livsverden’
Igjen; TV-titting er en del av dagliglivet, aktiviteten inngår som en viktig ”del” av vår livsverden. Begrepet om ’livsverden’ har to nivåer, et materielt A)og et formelt B). Men linjen mellom disse to nivåene er meget vanskelig å trekke. For når vi bestemmer oss for å realisere et prosjekt i livsverden (skifte kanal osv.), er vi stadig opptatt av å nyttiggjøre oss teorier om hvordan ting fungerer, vi veksler konstant mellom disse nivåene – rettere; de løper parallelt.
A) Orginalt og normalt lever menneskene i en spesiell slags verden, sin egen livsverden, som de holder for å være gitt og ubetvilelig sikker. Således er livsverdenen fylt av mening og signifikasjon som er gitt den av medlemmene av et bestemt samfunn. Livsverden er deres realitet, slik de forstår den og tar den for å være. På dette nivået vil relativiteten eller begrensningen i denne livsverden ikke kunne avdekkes innen denne.
Det praktiske livet på det første nivået i livsverden er derfor til en viss grad oppebåret av gjentatte induksjoner. I motsetning til den metodiske, (natur)vitenskapelige induksjonen, er livsverdens induksjoner ”kunstløse”. Eksistensen av en såkalt ’livsverden’ impliserer at denne verden fremtrer for alle normale, voksne personer (i vesten).
Den stabile strukturen i livsverden blir derfor å regne som kultur. I kulturen er totaliteten av mine og de andres erfaringer dynamisk sammenbundet på en måte som tenderer i retning av kausalitet. Mitt liv utspiller seg slik sett innen et nettverk av motivasjoner. Alt som foregår i sinnet er vevet sammen i et slikt nett. Som subjekter i livsverden er vi ikke bare tenkende, men også handlende. I handlingen er vi stadig utsatt for korresponderende motiveringer.
Dette betyr at vi automatisk gjennomfører bedømmelser av ting (stabile meningsstrukturer) i en ’verdi-persepsjon’. Disse verdipersepsjonene kaster lys over andre middelbare og umiddelbare mål. Slik blir det mulig å påstå at vi erfarer verden som meningsfull på et før-teoretisk nivå.
B) På det andre nivået i livsverden, kontrastert mot det praktisk-mytiske, finner man teorier og forestillinger om ”væren” slik den antas å ”være i seg selv”, i motsetning til de varierende oppfatninger i de forskjellige livsverdener. I denne andre ”sfæren” av livsverden finnes det derfor ikke common-sensiske ting slik som ”epler” eller ”pærer”, men kanskje heller ”frukt”.
Blant de ’ting’ som finnes i denne sfæren er således kulturobjekter så som instrumentelle teorier. I nettverket av motivasjoner inngår det også sosiale institusjoner. Disse er sammenholdt av såkalt ”transkategoriale motivasjoner”. De transkategoriale motivasjonene er mønstre som ikke bare binder sammen kroppslige og psykiske akter, men også mentale og for eksempel lingvistiske strukturer, lover og vitenskapelige praksiser.
Dermed kan det sies at personer i livsverden er sterkt motivert av sosiale enheter av en høyere orden. I tråd med dette blir det mulig å tenke seg at ”vanene” fra livsverdens 1. nivå vil overføres til dette andre. I såfall vil de instrumentelle teoriene kjennetegnes ved at de vil kunne ”forsvinne” under bruk, slik en penn ikke tematiseres under skrivingen. Og da vitenskapelige teorier er en del av denne ”høyere” orden av livsverden, har de noe av de samme kjennetegn som ’tingene’ på det ”lavere” nivået. Der ’tingene’ på det 1. nivået er kjennetegnet av ting (stabile meningstrukturer), er ’tingene’ på det 2. nivået kjennetegnet bestemt ved kausalitet i relasjonelle nettverk av ”fysikalske ting”.

En akademisk myte
Dette mener jeg kan lede frem til erkjennelsen av at den ”objektive” vitenskapens teoretiseringer er å anse som derivater av den naturlige innstillings erfaringer. Den ”objektive” vitenskapens metode er derfor å anse som en teoretisk konstruksjon som i prinsippet ikke er perseptuell, men antatt. Derfor er den å karakterisere som hypotetisk og usikker. En slik tenkning forutsetter jo en kausalistisk tankegang, som ikke er et utgangspunkt, men et resultat. Slik sett blir det derfor mulig å hevde at det angivelige skillet mellom ”det vitenskapelige” og ”det populære” er et logisk konstrukt, en akademisk myte.

Studvest er ei avis av og for studentar ved Universitetet i Bergen.
Ansvarleg redaktør: Ingvild Rugland. Webansvarleg: Arne Beek
Les også mer på siden om avisen. Copyright Studvest (C) 1999