- Hatet mot USA og vesten er reelt i flere befolkningsgrupper
i midtøsten. Det sier Reidar Grønnhaug, professor i sosial antropologi
ved UiB. USA får skylden for den sosiale nøden og det politiske
kaoset som rår. Vestlig kultur blir av mange religiøse ledere
sett på som ren synd. I følge Grønhaug er en av årsakene til
fremveksten av muslimsk fundamentalistisme et utrykk for en
protest mot den vestlige kulturimperialismen og kapitalismen.
Osama bin Laden har kalt USAs tilstedeværelse i Saudiarabia
for «voldtekt mot moder Saudiarabia». Og det er en sterk metafor
i Midtøsten
Fundamentalisme
Fundamentalisme er et voksende fenomen i verden. Spesielt i
muslimske land, men vi finner også kristne fundamentalister
i USA og sionister blant jødene. Fellesnevneren er at de alle
tolker sine religiøse skrifter på en bokstavlig måte, og forfekter
en levemåte og et samfunn som er i tråd med denne tolkningen.
- Fundamentalisme er et ikke helt ukomplisert begrep, mener
Tor H. Aase, professor i geografi ved UiB. Aase har Midtøsten
som spesialområde og har vært jevnlig i Pakistan siden midten
av åttitallet.
- En muslimsk fundamentalist kan godt preke toleranse, sier
Aase. Han har også en ganske konkret forklaring på de fundamentalistiske
bevegelsenes fremvekst i Pakistan.
- Udemokratisk styresett, hvor all politisk aktivitet var forbudt,
førte til at moskeene ble en viktig arena for politisk aktivitet.
Slik fikk de religiøse lederne politisk makt. Dessuten henger
politikk og religion tradisjonelt sterkt sammen i disse områdene.
Islamisme
Både Grønhaug og Aase er opptatt av at fundamentalismebegrepet
ikke er spesielt velegnet for å beskrive Taliban og Osama bin
Laden. Talibanbevegelsen står for en militant og politiske utgave
av muslimsk fundamentalisme som har fått betegnelsen islamisme.
- Det er viktig å skille islam og islamisme, sier Grønhaug,
som mener at islamismen er å regne for en totalitær ideologi.
Islamismen er ekspansiv og søker kontroll over konkurrende stater
for å tvinge igjennom religiøse løsninger. Det mest nærliggende
eksempelet er Taliban i Afganistan.
Ikke bare hat
Er det et dypt folkelig hat i de muslimske landene i Midtøsten
land mot vesten og USA? Både Grønhaug og Aase mener at dette
ikke er tilfelle. Taliban-bevegelsen og andre lignende bevegelser
drevet frem av velutdannede enkeltpersoner med store finansielle
ressurser, og Grønhaug mener at maktbruk fremfor folkelig støtte
har ført til Talibanbevegelsens fremgang. Etter den kalde krigens
slutt har verden manglet konkurrerende statsbærende ideologier.
USA og vesten kunne saktens trenge et ideologisk korrektiv,
men er islamismen egnet til rollen?
Tekst: Halvor Dannevig
halvor.dannevig@student.uib.no
Tegning: Christian Bergheim
cbergheim@hotmail.com
