Satt i bås

Speilbilde: På dagtid er det moro å se på sitt eget speilbilde i vinduene.

Og her er de. Bak utstillingsvinduene til gamle Herjedals Kjøkken bor det nå fire individer. Men bare Torger Holen er hjemme når vi kommer på besøk.
- De andre er ute og klatrer, forklarer Torger. Selv har han nettopp kommet ned igjen fra et fjell. Torger står i gore tex-bukser og smiler mellom tredagersskjegget. Han skrur ned volumet på musikkanlegget som fyller alles ører med pulserende tekno. Det er tid for omvisning.
- Vi kom i kontakt med husverten gjennom venner, og han tilbød oss dette lokalet. Dass var her fra før av, men kjøkken og dusj ble satt på plass da vi bestemte oss for å flytte inn. Prisen for å bo her er 2125 kroner per person. Greit nok for noe så nært sentrum, synes Torger. Stuen er området som er mest offentlig. Den vender ut mot gaten, og alle som går forbi kan kikke inn. Her sitter de om kvelden og ser vekselvis på en TV uten antenne og mennesker som speiler seg i vindusruten.
- Her en dag kom det en dame og rettet på puppene. Det

På utstilling: Om kvelden er det mer moro å se hva som foregår innendørs.

var stort. Ellers er det mange gamle damer som legger hodet helt inn til vinduet for å kikke inn. Andre konsekvenser av å bo i en gammel butikk, noen vil nok kalle det ulemper, er mangelen på rom. «Rommene» er nemlig båser bygget opp av hyller og tepper. Én har laget en dør av en fortrekksgardin. Men de har greid å gjøre det trivelig likevel, selv om det er tydelig at hus og hjem ikke er det viktigste. Dette er ikke noen sofagutter. På alle vegger henger det fjellbilder, og hjelmer av forskjellige slag ligger strødd .
- Det gjør ikke så mye at vi bor i båser. Vi kan bli liggende å prate etter at vi har lagt oss, sier Torger og kikker inn i komfyren på grandisen som er i ferd med å bli ferdig. Men det er ikke alltid det er like greit å leve uten vegger. Spesielt ikke når noen har jentebesøk. Derfor har alle anskaffet seg det Torger kaller for pøkepropper, noe til å putte i ørene når nattetimene blir for støyende for de uten overnattingsgjest. Plutselig er det noen som åpner døren. Det er en eldre dame som tydeligvis har sett de gamle reklameskiltene på vinduene. Nå vil hun inn og ha et Herjedal kjøkken. Torger møter henne i åpningen. - Her er det nok stengt.
- Å?
- Ja, vi bor her skjønner du.
- Å gudameg!