Ansvarleg redaktør:
|
|
||||||||||||||||||
– Målet er å kunne starte opp allerede til neste år, sier en entusiastisk Leif Waage i Kriminalomsorg Vest. Han leder et prosjekt som kan sette Norge på verdenskartet innen forskning på kriminalomsorg. – Det er rart at dette ikke har vært gjort tidligere. Waage ser for seg et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Bergen Fengsel som vil minne om samarbeidet ved Haukeland Universitetssykehus i dag. – Med kompetansesenteret for rettspsykiatri ved Haukeland Universitetssykehus som bindeledd vil vi la doktorgradsstipendiater innenfor ulike fagområder som juss, psykologi, sosiologi og medisin få gå inn med forskning i fengselet, sier han. – De vil benytte seg av ulike forskningsmetoder i ulike situasjoner, både kvalitative og kvantitative metoder vil være aktuelle. Bedre forståelse vil, i følge Waage, føre til bedre oppfølgning av fanger, noe som igjen vil føre til færre gjengangere i norske fengsler. MANGLER BARE PENGER
Waage synes dagens forskning på kriminalomsorg er mangelfull. – Tradisjonelt har det vært vanskelig å få bevilgning til forskning på dette feltet. Han håper nå at Stortinget vil bevilge de midlene som trengs for å få prosjektet i gang. Waage sier at de vil trenge en oppstartsbevilgning på tre millioner kroner, og at nødvendige midler bevilget ved full drift vil være 15 millioner.
Forskningsdirektør Kristen Haugland ved UiB sier at universitetsledelsen har hatt flere samtaler med Kriminalomsorg Vest, og at de synes prosjektet er veldig spennende. – Kriminalomsorg koster staten 40 milliarder årlig, og er et ressurskrevende område i samfunnet. Vi trenger mer kunnskap og empiri for å kunne gjøre noe med gjengangerne. Haugland sier at ulike fagmiljøer ved Universitetet allerede er involvert, og at disse stiller seg positive til samarbeid.
– Saken må behandles av Stortinget, men Justisdepartementet synes ideen om forskning i fengselet er veldig interessant. – DÅRLIG IDÉ Professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo, Hedda Giertsen, er skeptisk til planene om et samarbeid mellom universitet og fengsel. – Faste samarbeid kan lett føre til at perspektivet på forskningsarbeidene retter seg mot fangene som personer, og i mindre grad mot deres situasjon. Hun tror det kan bli fristende å lage kontrollerte eksperimenter med fanger for å måle virkninger. – Denne typen forskning er lite egnet for å måle resultater på folks atferd, og man bør la være å lage slike opplegg også av etiske grunner, sier Giertsen. Waage synes kritikken er merkelig. – Vi er klar over det etiske ansvaret vi har. I enhver forskningssammenheng vil man alltid stilles ovenfor etiske spørsmål når det gjelder kontrollerte eksperimenter. Også når det gjelder personfokusering er Waage klar. – Det er klart at vi må være individfokuserte, eller så vil vi aldri være i stand til å hjelpe enkeltmennesker. I kriminalomsorgen er det jo enkeltmenneskene vi møter. – Helt nødvendig med samarbeidVed Bergen Fengsel ønsker ansatte og innsatte UiB-forskere velkommen. Fengselsledelsen mener et samarbeid er avgjørende for kriminalomsorgen. – Fengselsforskning har fått for liten oppmerksomhet, derfor trenger vi et miljø inn her for å få mer åpenhet og kunnskap, sier underdirektør ved Bergen Fengsel, Siri Fahlvik Pettersen. Hun og fengselsbetjent Morten Jacobsen mener det er merkelig at et samarbeid ikke har blitt gjort tidligere. De fastslår at det er helt nødvendig å få inn erfarne forskere som kan være kritiske til fengselets egne påvirkningsprogrammer og dagens forskning. – Vi ønsker større erfaring om hvorfor så mange er gjengangere, og hva som kan gjøres med dette, sier Pettersen. Hun antar at mellom 70 til 75 prosent av de innsatte får tilbakefall. – BEST I NORGE Bergen Fengsel har seks programmer i tillegg til åpne anstalter, og et samarbeid med kompetansesenteret ved Sandviken sykehus. Dette skal hjelpe de innsatte med å komme på rett kjøl etter soning. – Dette er det beste i landet, andre fengsler har kun to eller tre programmer. Fordi vi har gjort så mye allerede, mener vi at det er riktig at dette samarbeidet finner sted her i Bergen, sier Pettersen. – HYPP PÅ A4-LIV Ved fengselets strengeste avdelig, soner Odd Obert Olsen sin 18. dom. Han ønsker forskerne velkommen. – Jeg blir ikke rehabilitert med fengselsopphold. Fengsel skremmer ikke meg. Det som må til er å få ting lagt til rette for de innsatte, slik at de ser verdien av å gjøre noe annet enn rus og kriminalitet, sier Olsen. Han tror mange innsatte er skeptiske til det som er nytt, men mener likevel at det er viktig å få andre impulser inn i miljøet. Odd Obert Olsen er lei livet bak murene. – Jeg har fått overdose av de greiene jeg har holdt på med og er hypp på litt A4-liv, forteller han. Han legger til at alt er opp til hver enkelt, og at de må benytte seg av de hjelpemulighetene som tilbys. Selv er Olsen med i fengselets rusprogram. 18.02.04 |
|
|
|
|
|||||||||||||||
