– De representerer den politiske lederen, fredsaktivisten og demokratiseringsaktivisten. President Ellen Johnson-Sirleaf har en høy stjerne. Hun er først og fremst Afrikas første demokratisk valgte kvinnelige president, og har styrt Liberia fra borgerkrig og mot forsoning. Grasrotaktivistene Leymah Roberta Gbowee fra Liberia og Tawakkol Karman fra Jemen har til felles at de er dyktige til å organisere og bruke nye metoder for å få folk med seg.
– Både fordi de har jobbet ikke-voldelig for konfliktløsning og demokrati, og fordi de kjemper for at kvinner skal få delta mer og på likeverdig grunnlag. Prisen anerkjenner slik kvinners rolle i freds- og demokratiseringsprosesser. I noen land har diskriminering av kvinner vært nedfelt i lovverket, og prisen signaliserer dermed også en fordømmelse av slik diskriminering.
– Jeg reagerte positivt på tildelingen. Det at prisen blir gitt til tre forskjellige kvinner får tydeligere frem en sak, samtidig som det anerkjenner arbeidet til hver av dem. Man kan si at de tre prisvinnerne utfyller hverandre, og samlet belyser kvinners rolle i freds- og demokratiprosesser mer generelt. Det er en fin logikk i prisutdelingen. Det går på politiske prosesser i land der kvinner må kjempe for å få like rettigheter som menn. I Jemen har det blant annet vært en regel som sier at kvinner ikke kan gå ut etter klokken sju om kvelden, mens de kvinnene som nå demonstrerer har vært ute i gatene både tidlig og sent. At prisvinner Karman har kastet sin niqab og nå går med hijab blir også sett på som veldig radikalt, og kan vitne om sterke endringer.
– Fredsprisen har flere ganger vært gitt til politiske ledere, men det er spesielt at den denne gangen også går til grasrotaktivistene. Spesielt aktuell er prisen til aktivisten i Jemen, der det er en pågående demokratiseringsprosess med paralleller til andre arabiske land. I Liberia er krigen over og prisen blir dermed en anerkjennelse for at det har gått såpass bra, og en inspirasjon til andre som jobber for å gjenoppbygge land herjet av borgerkrig
– Seksuell vold i krig er et gammelt fenomen, men i borgerkriger de siste tiårene har slik vold også gått inn i et mønster der sivile i større grad har blitt angrepet. Det hender også at denne volden fortsetter etter at krigen er avsluttet. Seksuell vold er et stort problem fordi slik vold bryter ned lokalsamfunn, påfører skam, alvorlige helsekonsekvenser og er tøft både for indirekte og direkte ofre. Prisen sender et signal om at dette er noe verdenssamfunnet ikke aksepterer.
– Den handler om kvinner, fred og sikkerhet. Resolusjonen belyser hvordan krig og konflikt rammer kvinner forskjellig fra menn, og hvordan seksuell vold skal reduseres, kvinner sikres en stemme i fredsforhandlinger, med mer. Resolusjon 1325 har blitt fulgt opp av flere liknende resolusjoner, og i fjor etablerte FN en egen organisasjon, UN Women, som samordner FNs arbeid for å fremme kvinners rettigheter globalt.
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.