– Sørishavet var viktig for norsk økonomi

Hvilken motivasjon hadde de tidlige norske eventyrerne for å utforske polene?

– Det var mange ulike motiver som spilte sammen. Én grunn er selvfølgelig den personlige utforskertrangen, eventyrlysten. Den andre er en reell trang for vitenskapelig utforskning, i et felt der Norge hadde store økonomiske interesser. Nansen hadde jo selv doktorgrad, og for han var vitskapeligheten helt klart et motiv. Sørishavet ble veldig viktig for Norge på grunn av hvalfangsten. Det tredje er at det er en nasjonsbyggende side ved dette. Det var viktig for Norge å hevde sin plass på verdensscenen som en nasjon.

Hva legger du i «ishavsimperialisme»?

– Da det ikke var mer å kolonialisere i bebodde områder, så kastet man øynene på ubebodde områder. Særlig Storbritannia var interessert i Sørishavet. Norge var først på Sydpolen, og dette var viktig i kappløpet om å hevde sine interesser her. Kontroll over Sørishavet var viktig for norsk økonomi, da Norge tjente godt på fangst av blåhval. Den ble såpass jaktet på at den til slutt ble utrydningstruet og dermed fredet.

I hvilken kontekst gjennomførte Amundsen sin ekspedisjon til Sydpolen i 1911?

– Det var et globalt kappløp om Sydpolen, om det å være den første som nådde polpunktet. Det var en nasjonal interesse for å nå dette målet, et driv for at Norge skulle være med i kappløpet. Dette kan vi se fra Nansens ekspedisjoner fra 1890-årene og utover. Den internasjonale konteksten er at dette er helt på slutten av stormaktenes erobring av kolonier. Smånasjoner som Norge nyttigjorde helt klart de økonomiske mulighetene som fulgte i kjølvannet av dette, og de økonomiske motivene bak ishavsimperialismen er i det hele tatt viktig.

Hvem var nasjonalheltene i Norge etter unionsoppløsningen i 1905?

– Det er ikke tvil om at Fridtjof Nansen var en nasjonalhelt, men umiddelbart etter unionsoppløsningen var det statsminister Christian Michelsen. Nansen var viktig først og fremst fordi han sikret en aksept hos britene for den norske handlemåten da unionen med Sverige ble oppløst. Her mobiliserte Nansen hele sitt internasjonale nettverk. Med den dristigheten og alt det andre disse polfarerne representerer, kan man si at disse eventyrerne hadde en heltestatus i Norge på denne tiden. Det er vanskelig å måle hvem som var viktigst, men jeg tror at disse polfarerne var mer viktige enn kunstnere, som kunne oppleves som kontroversielle i sin samtid.

Hvordan bygget Norge opp sin identitet etter uavhengigheten?

– Det som skjer i 1905 er at Norge får en selvstendig utenrikspolitisk rolle. Norsk identitet blir formet gjennom hele 1800-tallet, men med sterkere intensitet mot slutten av århundret. Dette knytter seg til demokratikampen fra 1870-årene og utviklingen fram mot unionsoppløsningen. Landet har aldri stått så forent som det gjorde i 1905. Det nasjonale fellesskapet blir splittet i tiden etterpå, vi ser grupperinger som står sterkt mot hverandre, særlig i etterkrigstiden. Både Nansen og Amundsen var med å grunnlegge Fedrelandslaget som tok til ordet for å danne en sterk borgerlig front mot arbeiderbevegelsen og en sterk regjering over 

«partikivet». Særlig Nansen var ikke spesielt elsket av alle norske grupperinger da han døde i 1930. Fortolkningen etter Nansens død er at han ble tatt til inntekt av en anti-parlamentarisk strømning i Norge på denne tiden.