– Språket er nøkkelen

Hvorfor feires samenes nasjonaldag?

– Nasjonaldagen er en del av det å utvikle sterkere samfølelse og bygge en nasjon for den samiske befolkningen. Det at dagen markeres i skoler og barnehager symboliserer noe videre, og at det ikke er noe marginalt. Det blir mer synlig, også for folk som ikke er samer.

Hvorfor akkurat 6. februar?

– Det har ikke noen videre betydning utover at det er greit å ha dagen om vinteren, selv om den ideelt sett kunne vært om sommeren i juli eller august, for da hadde det kanskje blitt litt mer synlig. Nå er imidlertid datoen satt, så det blir vanskelig å flytte på den.

Hva anser du som de viktigste punktene i samenes historie?

– Saken om vassdragsutbygging i Alta og Kautokeino hadde stor betydning for at politikken overfor samene ble endret. Man gikk fra assimilering via integrering til fokus på selvbestemmelse etter Alta-Kautokeino-saken. Resultatet ble blant annet Sametinget, som på mange måter symboliserer at integreringen av samene feilet.

Hvilken funksjon har Sametinget?

– Sametinget har stor makt, spesielt på områdene for språk og forvaltning. Blant annet i energipolitikk og spørsmålet om vindkraft har Sametinget absolutt mye å si. På mange måter har Sametinget endret det politiske landskapet i nord etter at det kom.

Hva er de viktigste sakene for samene i dag?

– Det avhenger helt av hvem du snakker med. Det er spesielt to saker som er viktige, territorium og språk. Hvem kan ta seg til rette hvor, og hvor langt skal samene gå for å bli hørt? Når det kommer til språk er det viktig fordi kraften i det samiske forsvinner hvis ingen forstår det samiske språket. Derfor må bruken av samisk språk økes. I dag er det en negativ utvikling av samisk som andrespråk i skolen, som fører til at færre med samiske røtter kommer på innsiden av språket.

Fører de nordiske landene samme politikk overfor samene, eller er det forskjell?

– Det er store forskjeller. Nordmenn er generelt flinke til å skryte, men i dette tilfellet er det grunn til det. Norge har hatt en mer moderne tilnærming overfor samene enn de andre nordiske landene.

Har Alta-Kautokeino-saken noe med det å gjøre?

– Det er ikke bare Alta-Kautokeino som er årsaken til det, men det har vært med å påvirke i positiv retning. I motsetning til for eksempel Finland, der samene er konsentrert på små, avgrensede plasser, er samene i Norge spredt over et stort område; det er samer over hele landet. Det fører til at politikken blir mer generell og normalisert enn i de andre nordiske landene. At Sametinget er såpass synlig i Norge spiller også en rolle – det blir ikke et marginalisert inntrykk av det samiske.

Hvordan er holdningene til samene i dag, sammenlignet med for 20 år siden?

– Vassdragsutbyggingen i Alta og Kautokeino var en «crucial happening» for holdningene i Norge. Fra 1980 til 1987 ble mange tiltak satt ut i livet, med Sametinget som det viktigste. Leser man biografien til statsministeren på den tiden, Odvar Nordlie, ser vi at de norske myndighetene innså at de gjorde noe galt. I dag ser vi at flere i nord sier at «samene er det nye herrefolket», at de har gått fra å være på bunnen av hierarkiet til å nå sitte på toppen. Nå er det samene som forhandler med staten.

Hva er de viktigste ufordringene for samene i dag?

– De samiske områdene opplever for tiden en befolkningsnedgang som kan kobles til levemåten som samene representerer med primærnæring i hovedsetet. Trendene viser at dette vil bli vanskelig i fremtiden. Utfordringen for samene blir å unngå en ghettofisering, at samisk kultur blir noe for spesielt interesserte. En må jobbe for at det blir spennende for ungdommer å vokse opp i samiske områder og ta innover seg språket og kulturen. Dessuten må det være akseptert at man kan velge å dra sørover for å studere eller dra til Amerika i ti-tolv år og komme tilbake igjen når man er eldre uten at det spiller noen rolle. Det må ikke bli slik at man føler at sitt eget språk ikke er bra nok hvis man har samisk som andrespråk.