En valgforskers bekjennelser

Etter 22. juli ble det sagt at årets valgkamp skulle bli annerledes. Hvordan har dette utartet seg i praksis?

Politikerne ble enige om en rolig start på valgkampen, men nå når valget nærmer seg foregår den stort sett i normale former. Likevel er man mer tilbakeholden med bruk av grove personkarakteristikker, men sier fra der man er uenig og påpeker ukorrekte fakta. I tillegg er skoledebattene avlyst, og det er nok en fornuftig avgjørelse. Disse debattene har en tendens til å få frem det beste og verste i unge debattanter.

Hvordan vil du karakterisere norsk valgkamp sammenlignet med valgkamper i andre vestlige land?

Den norske valgkampen, både lokalt og nasjonalt, foregår i rolige former sett på verdensbasis. I USA er valgkampen i høy grad en kommersiell affære. Det estimeres at Barack Obama allerede har samlet inn én milliard dollar til valgkampen i 2012. I tillegg velges kongressrepresentanter i USA for kun to år av gangen, og det resulterer i at det første man gjør etter man blir valgt er å tenke på hvordan man skal bli gjenvalgt. Dette blir nesten en evig runddans. Norsk valgkamp er stort sett sponset av staten, og partiene er derfor ikke like avhengige av å samle inn eksterne midler.

At norske politikere ikke må tenke på finansiering, gjør det at vi får en mer saklig valgkamp?

Jeg liker å tro at det er tilfelle. I land som har en kommersiell og dyr valgkamp blir mange lovnader gitt for å få den pengestøtten man trenger, og det binder en jo også etter valget. I USA finnes det eksempler på at folk som har bidratt betydelig i valgkampen senere blir tildelt viktige stillinger. Det gjelder blant annet noen av de amerikanske ambassadørene som har tjenestegjort i Norge. Det vitner om en «du får det du betaler for»-mentalitet.

Hvordan kan donasjoner fra enkeltpersoner og organisasjoner påvirke valgresultatet her i Norge?

Tradisjonelt har for eksempel LO gitt støtte til Arbeiderpartiets valgkamp, og senere også til andre rød-grønne partier. Det handler blant annet om at Ap-seier er en garanti for at arbeidstidsbestemmelsene ikke mykes opp, som er svært viktig for LO. På den andre siden har man sett at skipsredere og folk som Stein Erik Hagen har gitt penger til Høyre og FrP for å få en mest mulig næringslivsvennlig politikk og avskaffelse av eiendomsskatten.

Hva skiller en god valgkamp fra en dårlig valgkamp?

I en god valgkamp blir ulikhetene mellom partienes eller kandidatenes samfunnssyn tydelige. En slik tydeliggjøring så vi blant annet i USA under valgkampene mellom McCain og Obama i 2008, Bush og Kerry i 2004, og også lenger tilbake. Ellers har valgkampene i Norge i 2005 og 2009 også fått frem de klareste ulikhetene i politikken, med et rødgrønt alternativ og et borgerlig alternativ. I årets valgkamp ser vi at både SV og FrP strever. SV er nå helt nede i kjelleren og snakker om å iverksette en plan B, mens FrP sliter med interne stridigheter.

Hvem tror du blir årets valgvinner?

Dette har med politikken til hvert enkelt parti å gjøre, og ikke nødvendigvis innsatsen under valgkampen alene. Ap og Høyre styrer mange kommuner i landet, og har flere utstillingsvinduer å vise politikken sin frem i. Et eksempel er den nåværende Ap-konstellasjonen i Trondheim som ser ut til å bli gjenvalgt. Her i Bergen har vi Høyre, som til tross for synkende tall mest sannsynlig vil gjøre et godt valg. Byrådsleder Monica Mæland er også populær på de siste målingene, noe som kan tyde på at velgerne mener at det sittende byrådet gjør en god jobb. Så kan man jo være enig eller uenig i det.