Kampen mot karbonet

Hvorfor er det ønskelig å fange og lagre CO2?

Karbondioksid absorberer en del av den infrarøde varmestrålingen fra jordoverflaten. CO2 bidrar derved til å bestemme atmosfærens temperatur. Forbrenning av fossile brennstoff som olje, gass og kull i kraftproduksjon og industri gir utslipp av CO2, noe som ifølge klimamodellene leder til global oppvarming. Derfor er det ønskelig å kunne redusere utslippene, ved blant annet CO2-fanging og -lagring – såkalt «carbon capture and storage».

Hvordan fanges CO2?

CO2 kan fanges i flere forskjellige sammenhenger, spesielt i forbindelse med fossile stoffer. Når det for eksempel utvinnes naturgass, har den i utgangspunktet for høyt CO2-innhold til at den kan selges og brukes, og må derfor renses. Prosessen minner om en kjemisk forsterket destillering, hvor løsemiddel brukes til å først ta CO2 ut av luften. I neste steg varmes løsemiddelet slik at CO2 kan skilles ut. .

Hva går lagring av gassen ut på?

CO2 pumpes tilbake ned i geologiske reservoarer, som består av sand med saltvann mellom sandkornene, i bakken eller under havbunnen, hvor den kan lagres i mange tusen år. Trykket gassen utsettes for ved 800 meters dyp eller mer, vil endre den til en såkalt superkritisk væske, som lettere forhindrer utslipp til overflaten. CO2 kan også pumpes ned i reservoar med eksisterende råolje og naturgass for å øke produksjonen.

Hvor i Norge gjennomføres rensing og lagring i dag?

Helt siden 1996 har naturgass blitt renset for CO2 i Norge. I dag gjennomføres rensing fra Sleipner-feltet i Nordsjøen, hvor gassen lagres i det såkalte Utsira-reservoaret, og fra Snøhvit-feltet i Norskehavet i Tubåen-formasjonen. På Mongstad er det planlagt å etablere et fullskala fangstanlegg for CO2 i eksosgass fra varmekraftverket og andre utslippskilder på raffineriet, den såkalte «månelandingen».

Kan CO2 også betraktes som en råvare i stedet for et avfallsstoff?

Karbondioksid brukes allerede i matproduksjon, men dette markedet er ikke uendelig, og det er snakk om store mengder CO2 som utvinnes fra blant annet kraftproduksjon. Om man skulle benytte seg av gassen i produksjon av noe, måtte kraften som ble produsert i utgangspunktet, hvor CO2 skilles ut som avfallsstoff, bli brukt til å kunne produsere noe av karbondioksidet, og man er like langt.

Hvilke ulemper foreligger ved deponering?

Det er i utgangspunktet ikke farlig, og heller ikke vanskelig å lagre CO2 i berggrunnen. Teknologien med å pumpe CO2 inn i oljereservoar er også kjent, og har blitt benyttet i flere tiår rundt om i verden. I tilfeller hvor CO2 likevel må skilles ut for at naturgassen skal kunne selges, foreligger det i prinsippet heller ingen ekstra kostnader for rensingen. Det som er utfordrende er å fange gassen fra kraftverk. Lekkasjer til atmosfæren fra et lagringsreservoar kan naturlig nok oppstå, men det vil likevel være mye bedre enn alternativet, som er å slippe ut all gassen. Hovedutfordringen på lagring er dermed å bedre forståelsen av hva som er et sikkert lagringsreservaor, og hvordan å benytte det tryggest og mest økonomisk.