Kommersialisert kropp

Tone Damli Aaberge er lettkledd og dristig i sin nye musikkvideo, og har fått både ris og ros for dette. Hvorfor skaper det å være lettkledd reaksjoner?

– På den ene siden er denne videoen relativt harmløs innen musikkvideobransjen, det er mye som er verre enn dette. Isolert sett er dette lite oppsiktsvekkende. Hvis man ser på dette i et større perspektiv, er det ingen tvil om at det er store pengeinteresser involvert, og at det spekuleres i kropp og til dels seksualitet i denne bransjen. Dette gjelder for begge kjønn, men særlig for kvinner. Historisk sett har kvinnekroppen blitt utnyttet kommersielt til å selge alt fra biler til fisk. Det er ikke rart noen retter et kritisk blikk mot hvordan unge talenter blir presset inn i komprimenterende situasjoner av en kynisk industri. Problemet er at med en gang noen er kritiske, blir man beskyldt for å være moralske eller puritanske.

Hvorfor tror du at det i hovedsak er kvinner som har kommentert denne saken?

– Det er vel fordi det er kvinnene som blir spurt. Men kvinnene som har uttalt seg har sagt forskjellige ting, så det er jo ikke slik at alle kvinner er enige. Det som er mer betenkelig er hvorfor dette slås opp, hvorfor er det forsidestoff? Det er spekulativt. Hadde hun hatt en fantastisk stemme, hadde det kanskje ikke vært nødvendig å kle av seg i denne videoen?

Er kvinnekroppen mer offentlig enn mannskroppen?

– Kvinnekroppen er fremdeles mer fremtredende i media og reklame, men mannskroppen har også begynt å bli brukt for å selge varer. Jeg vet ikke om det kan kalles likestilling, men det skjer i hvert fall en endring.

Når begynte man å bruke kropp og skjønnhet i markedsføring?

– Kroppen, både kvinner og menns, har vært et motiv i kunsten fra tidenes morgen, bare tenk på statuer fra antikkens Hellas. Kroppen brukt i kommersiell sammenheng kom også relativt tidlig. Rødstrømpene på 70-tallet opponerte mot denne typen usaklig bruk av kvinnekroppen. Nå har vi blitt vant til alt kroppsfokuset, det er blitt mer normalisert. Vi har en mye større toleranse for dette nå enn for bare 20 år siden. De som har vokst opp med MTV har blitt formet i en helt annen billedkultur enn de som er eldre. Det bør være noen som ser kritisk på denne visuelle kulturen, og de krav som stilles til både kvinner og menn. Bildene som brukes er også så retusjerte at de gir et urealistisk bilde av artistenes kropp og utseende. Slik skapes det normer for oss alle om hva som utgjør en vakker og tiltrekkende kropp, normer som ikke har rot i virkeligheten, men som er konstruerte av industrien.

Det at kvinner og menn kler av seg for å selge musikk eller andre ting, viser dette makt eller avmakt?

– Begge deler. En tiltalende kropp er blitt et krav for alle artister, og man blir ikke stjerne hvis man er alt for tynn eller alt for tykk. Man må ha et salgbart utseende. Kvinner har i dag større muligheter til å bestemme selv hva de vil være med på. Det kan nok føles som makt, men det er også rimelig naivt å ikke ta inn over seg markedets eller industriens definisjonsmakt i utformingen av artistens image. Når sterke subjekter som J.Lo, Madonna og Beyoncé lar seg avbilde lettere avkledd, kan det kanskje gi dem en følelse av makt. Hva vet jeg? Man må også ta høyde for det kunstneriske aspektet ved deres virke som performanceartister. Hvor går grensen mellom kunst og spekulativ bruk av kroppen?

Tone Damli skriver på bloggen sin at «der jeg kommer fra betyr feminisme å heie på andre jenter, uansett hvilke valg de måtte ta». Hva tenker du om den holdningen?

– Det er et naivt utsagn. Feminisme kan bety å heie på andre jenter, men feminismen bør også kunne sette spørsmålstegn ved en del av de valgene som tas av kvinner. Hva om en jente velger å gå inn i pornobransjen? Skal man heie ukritisk, uten å stille spørsmål ved hennes valg?