Kostbart demokrati

Amerikanerne får selv velge presidentkandidatene sine. Er dette en mer demokratisk løsning enn at partiene selv velger?

Ja, amerikanerne har en av de mest demokratiske valgordningene i verden. Til og med motstanderne, altså demokratene i år, kan stemme ved nominasjonsvalgene til republikanerne.

Hvorfor holder ikke Det demokratiske parti nominasjonsvalg?

Demokratene har ikke nominasjonsvalg i år fordi ingen vil utfordre Obama. Det er likevel ikke uvanlig å utfordre den sittende presidenten, men det vil bli sett på som et tegn på at presidenten har en svekket posisjon innad i partiet. Spesielt med tanke på at Obama er den første afroamerikanske presidenten, har han en spesiell historisk posisjon. Han er også godt likt i de fleste grupper.

Hvor mange stemmer ved nominasjonsvalgene?

Ved presidentvalg er det litt under 60 prosent valgdeltagelse i USA, omtrent det samme som det var ved valget i Norge i 2011. Ved nominasjonsvalgene er det som regel bare halvparten av velgerne som skal velge en kandidat, enten republikanerne eller demokratene. Det er partiaktivistene som er mest aktive i nominasjonsvalgene, og det er en av grunnene til at en mann som Rick Santorum kan komme så langt. Men blir han valgt som republikanernes presidentkandidat, vil han være en dårlig kandidat når hele bredden i det amerikanske folk skal velge.

Det har vært mye snakk om homofili og abort. Hvorfor er amerikanerne så konservative?

Det har nok mye med USAs historie å gjøre. Landet ble en frihavn for religiøse flyktninger, og USA har fra opprinnelsen vært preget av sterk individualistisk tankegang. Politisk reflekteres dette i politikk langt til høyre, som blant annet innebærer å forsvare individene, og dermed ikke frata folk pengene sine gjennom skatter. Landet er også det mest religiøse i den vestlige verden.

Når det er sagt er det stor variasjon innad i de ulike partiene. Mitt Romney, som vant nominasjonsvalget i Iowa, representerer en mer moderat retning innad i Det republikanske parti. Rick Santorum representerer de verdikonservative, og er dypt religiøs. Man kan oppsummere deres fanesaker med «God, guns and gays». De er mot både homofili og abort. De som er enda lengre til høyre mener at staten kun skal ha politi og militære. Velferd skal ut, og folk skal gjøre akkurat hva de vil. Dette innebærer blant annet at narkotika skal være legalisert.

Amerikanske valgkampanjer koster mye. Hva brukes pengene på?

Det er kjempedyrt å holde valgkampanje i USA. Hovedsakelig brukes pengene på dyre konsulenter og medieeksperter, og på politisk reklame. Man sier gjerne at amerikansk politikk er «The best democracy money can buy». I 2010 ble lovene endret, slik at nå er det enda lettere for styrtrike å bruke penger på de kandidatene man vil støtte. Mitt Romney har en kjempefordel, for han prøvde seg også i 2008, og begynte å samle inn penger og bygge opp et valgkampapparat for seks år siden. Han har overlegent mye penger i forhold til de andre republikanske presidentkandidatene.

Det ser ut til å være et mye større personfokus enn vi er vant til i Norge?

I nominasjonskampen handler det mye om person, og politikken er relativt sekundær. Det viktigste for kandidatene er å fremstå som en kompetent og moralsk leder. Romney brukte tre millioner dollar bare på politisk reklame for å sverte motkandidaten Newt Gingrich. Han ble hengt ut for blant annet å ha vært gift tre ganger.

Hvem tror du vinner nominasjonsvalget?

Jeg tror Mitt Romney blir republikanernes presidentkandidat, men at Obama vinner presidentvalget. Selv om det er høy arbeidsledighet er det å være den sittende president en fordel, og så lenge økonomien tenderer mot det bedre tror jeg Obama har en svært god sjanse til å bli gjenvalgt. Han er en politisk merkevare og er som sagt godt likt av mange.