Kreftfremkallende, men tilfredsstillende

Hva er det som er farlig med røyking?

– Nikotin er ikke så farlig i seg selv, men det er veldig avhengighetsskapende. Det er de andre stoffene som bidrar til åreforkalkning og de skadelige effektene som kols, kreft, ødelagte lunger og hjerte- og kar sykdommer. Man har jo også andre bivirkninger som dårlig tannhelse, ødelagt hud, og røykebein som kommer av dårlig sirkulasjon.

Hvor farlig er lungekreft?

– Lungekreft er den ledende dødelige kreftformen i Norge. Når du har fått diagnosen lungekreft er sjansene små for å overlever. Ca 10-15 prosent lever fem år etter at de har fått diagnosen. Grunnen er at de fleste oppdager sykdommen for sent siden det er få symptomer.

Bilder av ødelagte lunger og kreft blir brukt for å skremme folk fra å røyke. Funker det?

– Det er vanskelig å si, men det meste vi har sett av nedgang kommer nok av røykeloven og høy avgift. Man blir også i større grad stigmatisert fordi man må gå ut og ikke kan røyke inne. Når det står svart på hvitt «Røyking dreper» på pakningen tar man det ofte ikke til seg. Det har sikkert større effekt med emosjonelle ladede beskjeder der det er skjebner som blir beskrevet, og man ser da lettere hvordan det kan gå.

Er røykesykdommer arvelig?

– Ja, til en viss grad. Det er en kombinasjon mellom arv og miljø. Det finnes de som blir 95 og har røykt som skorsteiner hele livet uten å få kols, og det er de som aldri har røykt og likevel får sykdommene.

Hvorfor fortsetter folk å røyke hvis det er så farlig?

– De blir avhengige. Røyk kan være like avhengighetsskapende som heroin. Det går både på det fysiske og psykiske at man får røykevaner og adferdsmønster.

Er det like farlig å festrøyke?

– Nei, forholdet mellom røyk og sykdom er doseavhengig så jo mer man røyker jo farligere er det. Derimot er faremomentet at det er økt sjanse for å bli vanerøyker.

Er det vanskelig å slutte?

– Når man først har begynt er det vanskelig å slutte. Kroppen har da blitt vant til å bli stimulert av nikotinen, og fraværet av nikotin gjør at man blir irritabel, sover dårlig og blir deprimert. Andre virkninger er konsentrasjonsvansker, vektøkning og rastløshet. Det er gjort undersøkelser på at 70 prosent av de som røyker oppgir at de har lyst å slutte, men bare 5 prosent lykkes av de som prøver å slutte på egenhånd. Sjansen er større hvis man oppsøker hjelp og hjelpemidler, da har man 15-20 prosent sjanse for å lykkes. Samtidig er røyk alltid noe som er tilgjengelig og sjansen for tilbakefall er dermed stor.

Er det noen som har mer belegg for å blir avhengige?

– Ja, det er personer som har en høyere grad av avhengighet enn andre. Enkelte kan slutte på dagen uten vansker, andre klarer det ikke uansett om de har kniven mot strupen. Det er delvis genetisk betinget, men også kulturelt. Miljø en vokser opp i og påvirkning fra foreldre og vennekrets har også mye å si.

Hva er ditt beste tips for å slutte?

– Om en har forsøkt å slutte og ikke klart det skal man ikke slutte å prøve. De som slutter gjør det vanligvis ikke på første forsøk. Man må være motivert og kan eventuelt oppsøke lege eller røyketelefon for hjelp. Få klarer å slutte uten hjelpemidler. Det å trappe gradvis ned og samtidig bruke hjelpemidler som nikotinpreparater og tabletter gir størst sjanse for og lykkes .

Er det bedre å bytte bort røyken med snus?

– Snus kan være helsefarlig, men det er ikke gjort noen store funn på helseskader. Det er kanskje litt økt sjanse for bukspyttkjertelkreft, men snus er nok et mye bedre alternativ enn røyking hva gjelder helseskadelige virkninger . Helst anbefaler vi de andre metodene, men ved å bytte ut røyken med snus slipper du symptomene med nikotinabstinens.