Påsken var opprinnelig en jødisk høytid til minne om utvandringen fra Egypt. Den kristne påsken feires til minne om Jesu lidelse, korsfestelse, død og oppstandelse, som skjedde under den jødiske påskefeiringen. Dette er den viktigste høytiden innen kristendommen, fordi kristne teologer tolket dette som en frelseshandling. Jesus døde for menneskene, slik at de som tror på ham og tar til seg budskapet hans blir delaktige i hans seier over døden.
Teologisk sett er den det. Det er jo selve kristendommens sentrale frelsesbudskap som feires i påsken. Julefeiringen kom til senere enn påskefeiringen, men har blitt den mest populære feiringen i vår del av kristendommen. Vi synes det er et slikt fint budskap med Gud som kom ned i mørket og lyste opp for oss, og jula er en mye mer folkekjær høytid. I andre deler av kristendommen, som i den ortodokse og katolske kirke, er påsken blitt hovedhøytiden. For ortodokse kristne blir påsken mest tilsvarende vår jul, og de som ellers ikke går i kirken, går da.
I sydligere land har man gjerne prosesjoner i gatene. Innen den katolske kirke spiller Vatikanet en spesiell rolle ved at paven holder midnattsmesse og tale på første påskedag. I enkelte land har man en spesiell tradisjon der noen korsfester seg selv, men dette er ikke utbredt. Fasten er også et viktig element av påskefeiringen i mange land.
Man faster i 40 dager før påsken, som en slags renselsesprosess, for å forberede seg. Dette praktiseres ikke i særlig stor grad i Norge, men i mange andre land er det vanlig å kutte ned på noe før påsken. I katolske land skal man holde seg unna kjøttmat. Det er en litt fin skikk egentlig, at en gjør noe som føles som en personlig innsats. Kjøttspisingen begynner igjen første påskedag, da spiser man tradisjonelt sett et påskelam.
Det har også vært en tradisjon å avstå helt fra mat på langfredag. Man skal føle med Jesus, som døde på korset, og dø litt selv også, før man i takknemlighet for frelsen igjen kan nyte livet.
Denne tradisjonen har i utgangspunktet ingenting å gjøre med påsken. Men eggene har fått en slags påskebetydning. Egg representerer liv, og slik kan det sees på som et symbol for livet og oppstandelsen. I både den ortodokse og den katolske kirke har det vært en skikk å male egg og gjemme dem i hagen.
Det religiøse budskapet har ikke så stor appell for folk flest, bortsett fra de som er kirkelig engasjert. Det store flertallet av nordmenn forbinder nok ikke påsken så mye med det religiøse, og forbløffende mange vet ikke hvorfor vi feirer påske. Den norske påsken er jo nærmest en slags skikult.
Man kan si at påsken varer helt til pinse, som faller på den 50. dagen etter påskedagen. På den 50. dagen mottar disiplene Den hellige ånd: De har fått det kristne budskapet, og oppgaven er å forkynne dette til hele verden. Jula derimot varer bare til den 13. dagen.
Kilder: Wikipedia, bibel.no, caplex.no
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.