Storebror ser deg

Hva er datalagringsdirektivet?

Det er et EU-direktiv som blant annet engelskmennene har presset på for etter bombene i London sommeren 2005. Veldig enkelt handler det om å lagre informasjon om hvem vi snakker med, hvor det skjer og hvor lenge det skjer. Det skal ikke registreres og lagres hva som blir sagt. I praksis er det telefoni- og internettleverandører som skal samle inn og lagre denne informasjonen.

Hvordan fungerer det?

I dag samler mobil- og internettselskaper inn informasjon som brukes når de sender ut regninger til kundene. Denne informasjonen er de lovpålagt å slette. Med datalagringsdirektivet vil det skje et paradigmeskifte. Man går fra sletteplikt til lagreplikt. I utgangspunktet skal informasjonen lagres i seks måneder.

Hvilke fordeler vil datalagringsdirektivet ha?

Politiet sier at de vil ha god nytte av det, og det betviler jeg ikke. Dette er viktig i en del alvorlige kriminalsaker, som i narkotika- eller barnepornosaker. Også Politiets sikkerhetstjeneste sier at de vil ha nytte av denne informasjonen.

Hvilke ulemper vil datalagringsdirektivet ha?

Det vil ha innvirkning på personvernet til den enkelte norske borger. For å sette det på spissen så blir tanken: Alle i Norge er potensielle kriminelle og skal derfor overvåkes.

Vil ikke kriminelle og terrorister bare finne måter å omgå direktivet på?

Jo, jeg er stygt redd for at de smarteste vil komme seg unna. Politiet vil fortsatt fange opp mange, men det er fullt mulig å komme seg rundt det.

Man kan for eksempel lage mange lag med krypterte forbindelser, via ulike servere, mellom min PC og Internett, slik at man ikke klarer å spore min IP-adresse. En annen måte er å kjøpe et kontantkort utenfor EU. Jeg kjøper alltid kontantkort når jeg er på ferie i Kenya. Det blir jo dyrt, men hvis du driver med salg av narkotika har du nok råd til det. Man kan også omgå det ved å bruke åpne trådløse nettverk.

Alle disse løsningene er ikke like gode, men datalagringsdirektivet vil nok skape et behov, slik at det i fremtiden vil komme bedre løsninger for å oppnå anonymitet på Internett og ved bruk av mobiltelefoner. I dag er det mange diskusjoner på nett blant IT-nerder om hvordan man lett kan komme rundt systemet. Det er ikke særlig sofistikert.

Hvem vil få tilgang til informasjonen som blir lagret?

I hovedsak politiet, men også privataktører som advokater kan få tilgang etter rettskjennelser. Det kan bli en tøffere tid for fildelerne.

Hvordan vil datalagringsdirektivet påvirke vanlige folks hverdag?

Mens man tidligere hadde hustelefoner som var avslått når de ikke var i bruk, er dagens mobiltelefoner skrudd på hele tiden. Enkelte sender også ut signaler selv om de er avslått. Dermed kan man med dagens telefoner vite hvor alle mennesker er til enhver tid, forutsatt at de har med telefonene.

Mange snakker også om en «chilling effect», at man vil endre oppførsel når man vet at man blir overvåket, men det er vanskelig å måle effekten.

Dette er et omstridt direktiv i Europa, som i Norge. I Tsjekkia og Romania har grunnlovsdomstolene avvist direktivet fordi de mener det strider mot landenes grunnlover.

Hvordan kan informasjonen lagres sikkert?

Man må ha dedikerte systemer som står på sikre steder med tilgangskontroll. Dataene vil ikke bli lagret sentralt, men hos hver enkelt leverandør. Fordelen er at det lekker mindre når det lekker informasjon, men til gjengjeld lekker det kanskje oftere.