Det er et definisjonsspørsmål, og om svaret er det umulig å oppnå full enighet. For eksempel: Det som regnes som stor flom i Norge er helt vanlig i Bangladesh, der 40 prosent av landet vanligvis står under vann når elvene er fulle. Hva som oppfattes som flom vil følgelig bli bestemt av hvilken periode av historien vi snakker om, av sted og interesser.
Siden hva som oppfattes som flom bestemmes av samfunnsmessige prosesser, vil flom ikke være noe som oppstår på en bestemt måte. Men når det kommer mengder med vann til et område som oppfattes som unormalt store av samfunnet som rammes av det, kalles det gjerne flom. Dette har derimot klare, men forskjellige naturmessige forutsetninger, som uvanlig mye regn, økt is- og snøsmelting i fjellene og så videre.
Det er veldig fokus på flommer i dag fordi de blir brukt som bevis på global oppvarming eller «ekstremvær». Men antall flommer er like lite bevis på dette som Vegard Ulvangs «grønne vintre» var det, på samme måte som de siste kalde vintrene på Østlandet ikke kan brukes som bevis på at det ikke skjer en global oppvarming. Flommene vi ser er mer resultat av dårlig samfunnsplanlegging enn klimaendringer, blant annet av noe så prosaisk som nye bosettingsmønstre. Klimaendringer må bevises på andre måter.
Det vil variere. Historisk har man blant annet sett at store flommer har ført til at regimer har gått dukken . De har mistet legitimitet fordi de har mislyktes i å kontrollere vannet. Mens andre steder har man fortsatt som før. I Australia vil de nok revurdere bosettingspolitikken, vil jeg tro. I Pakistan vil det bare forsterke de andre problemene landet allerede har, men for statsledelsen vil det fortsatt være mangel på vann og ikke flomfaren som vil oppfattes som det store problemet.
Den største flommen vi kjenner var i 1931 i sentral-Kina, der mellom 1,7 og 3 millioner mennesker omkom, og omlag 100 millioner mennesker ble berørt. I Kina har det vært to store flommer hvert tredje år de siste 2000 årene, og av en slik størrelse at Storofsen, den store Glomma-flommen, knapt ville blitt registrert.
Mange mener også at flommytene i verdens religioner, som myten om Noahs ark, stammer fra virkelige hendelser. Hva skjedde for eksempel da Svartehavet oppsto? Enkelte hevder at dette havet oppsto på grunn av en gigantisk flom gjennom Bosporus-stredet. Hvis man tenker i et svært langsiktig tidsperspektiv er det ikke tvil om at de plutselige endringene i vannlandskapet har vært svært beskjedne siden siste istid.
Relativt lite. Fjell, ingen isbreer, kort vei til sjøen, rask avrenning – ikke akkurat et flomutsatt landskap. Her vil problemet eventuelt bli stigende havnivå og springflod, dersom de får rett som mener at Grønlandsisen vil smelte.
Studvest har lansert en ny spalte, «Eksperten». I denne spalten vil vi snakke med eksperter ved utdanningsinstitusjonene i Bergen om aktuelle temaer. Hensikten er å gi et innblikk i noe av ekspertisen som finnes i studiebyen Bergen.
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.