Raftostiftelsen er en menneskerettighetsorganisasjon opprettet for å videreføre det brennende engasjementet til professor Thorolf Rafto ved NHH. Stiftelsen har tre hovedoppgaver: Tildeling av den årlige Raftoprisen til fremragende menneskerettighetsforkjempere internasjonalt, oppfølging av Raftoprismottakerne, samt formidlings- og undervisningsarbeid.
SMUG får prisen fordi seksuelle minoriteter stadig er en forfulgt gruppe i deler av verden. Vi har satt fokus spesielt på Uganda. Landet er inne i en svært negativ utvikling når det gjelder menneskerettighetskrenkelser, og seksuelle minoriteter er særlig utsatt. Det vurderes nå å åpne for dødsstraff for homofile, og de forfølges aktivt. Det er en grunnleggende menneskerettighet å kunne bestemme over egen kropp, og å styre over sitt eget privatliv. Dette handler om fundamentale identitets- og integritetsrettigheter.
Da jeg reiste til Vietnam for å møte Thich Quang Do, som vant prisen i 2006, opplevde jeg selv å bli arrestert. Omtrent fem minutter etter at vi hadde møtt ham, kom politiet og anholdt oss. Vi ble forhørt, og fikk streng beskjed om at vi ikke hadde lov til å oppsøke «kriminelle».
Prisen bidrar til å rette oppmerksomhet mot grove menneskerettighetskrenkelser. Mange av mottakerne har i etterkant opplevd større trygghet. Vi bidrar til å styrke prismottakers politiske og faglige nettverk, og å styrke plattformen menneskerettighetsforkjemperne står på. Dessuten er oppfølgingsprogrammet viktig – arbeidet med å skape demokrati krever langsiktig satsning.
Jeg ble kjent med arbeidet til Raftostiftelsen gjennom initiativtaker Jan Ramstad, og ble veldig fascinert da jeg opplevde den første Raftoprisutdelingen. Da jeg ble aktiv i 1990 gikk prisen til Aung San Suu Kyi, noe som gjorde arbeidet ekstra inspirerende.
I studentgruppen til Raftostiftelsen kan man bidra med alt fra PR-arbeid til å arrangere festforestilling og seminarer. Man får opplæring ved å samarbeide med erfarne folk, og man møter spennende og engasjerte mennesker. Hvert år trenger vi mange frivillige i selve Raftoprisuken, i tillegg til folk i studentgruppen, som engasjerer seg over lengre tid og har viktige oppgaver.
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.