– Det er eit godt spørsmål. Det kan bety veldig mange ting. Eg fann det på ein vegg ein gang og vart gåande å tenke på det ei veke. Det er ein veldig god tittel.
– Eg føler meg eigentleg gammal. Men dette albumet er betre enn dei andre eg har laga. Eg føler at eg har brukt fire album på å lage noko heilskapleg. No føler eg verkeleg at eg har fått uttrykt meg, og det er eg nøgd med. Eg har klart å snevre inn kva som er viktig, og eg føler tekstane heng meir saman. Det er eit tekstunivers som går igjen og musikken er meir gjennomtenkt enn det eg nokon gang har gjort.
– Ja, det er det, trur eg. Eg skal i alle fall lage musikk, men det andre rundt er eg ikkje så glad i. Det utanom.
– Ja, eller i alle studentaviser.
– Eg gledar meg eigentleg berre. Eg har jo gjort dette eit par gonger no, så eg har lært meg at det ikkje er alfa og omega kva kritikarane seier. Likevel er det gøy når folk skjønnar noko av det eg prøvar å formidle. Det er jo samtidig ikkje eit mål at alle skal like musikken min.
– Eg lagar jo veldig variert musikk, så det er vanskelig å definere. Men det er jo alt frå kids som ikkje orkar å gå på skulen, til mødrene deira eller 50-åringar som synst det er fett at eg skriv på norsk.
– Eg får mykje feedback på både Facebook og Twitter. Av og til veit eg ikkje om det er dattera eller mora som eigentleg vil ha autografen.
– Ja, det er eit par. Blant anna John Olav Nilsen, OnklP, Sturle Kvilekval, Vågard og Stor P frå A Laget og Thomas Eriksen. For dei fleste har eg hatt ein fast plan for kva dei skal gjere, medan låta med John Olav Nilsen har me samarbeida om.
– Eg likar jo alle låtane, men det er ein som heiter «100 sanger» . Den er fin, den høyrest litt spesiell ut. Kan hende eg er den einaste som likar den sangen.
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.