– Min kone, Ann, var det først. Hun anbefalte meg det, jeg sa nei, men så ble jeg overtalt. Jeg begynte i 2005, og jobbet et år som vanlig vakt, siden som hovedvakt. Jeg jobber alltid i team med konen. Det er alltid en fordel å ha en du virkelig kjenner med deg.
– Du mister en del sosial kontakt når du går ut av arbeidslivet. Å jobbe som eksamensvakt er en fin måte å møte folk på. Mange av vaktene kommer ekstra tidlig om morgenen for å få prate sammen. Man treffer mange hyggelige studenter og andre vakter. Det er den sosiale biten av jobben jeg liker.
– Den er veldig positiv. Ryktene som går om dagens studenter holder ikke stikk med det vi ser i hvert fall. Og det er ikke få studenter vi har truffet opp gjennom årene.
– Jeg forsøker å være streng og rettferdig. Men en ting er sikkert: Folk liker å ha et system å forholde seg til.
– Ja, både med papirlapper og at man har forsøkt å hale ut tiden. I prosenter tar vi få. Det er ikke mulig å oppdage all fusk med dagens teknologi.
– De retter seg etter instruksene de får, og det er sjelden jeg behøver å heve stemmen. Men jeg skulle ønske at de var mer presise på når de skal være på plassen sin, nemlig et kvarter før eksamenen begynner. Det hender noen kommer fem eller ti minutter senere, og da blir det litt forstyrrelser.
– Det var en gang i Frøyahallen. Han med ansvaret for salen møtte ikke opp i tide. Da vi omsider kom inn, var ikke salen gjort klar. Det ordnet vi med studentenes hjelp. Så manglet det 60 eksamener. Alt gikk i ball den dagen, men vi fikk det til. De som måtte vente på eksamensoppgavene, fikk ekstra tid.
– Nok mat og drikke og nødvendig skriveutstyr. Hver dag er det studenter som glemmer penn eller går tom for blekk.
– Kanskje ut neste år. Det har i hvert fall vært en hyggelig jobb.
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.