Ambisjonsløst fra studentparlamentet

SP-møte_JJE_26

VIKTIG ARENA. – Hvis studentpolitikere heller forsøkte å gjøre en bedre jobb med å fortelle om vedtakene og resolusjonene de gjør i stedet for å fraskrive seg alt ansvar på grunn av såkalte «usexy saker», er vi på god vei mot noe jeg tror studentene ville tatt godt imot, skriver nyhetsredaktør Magnus Ekeli Mullis. Her er studentparlamentet samlet på høsten 2014. FOTO: JONAS J. EIAN

– Å ta for gitt at studenter ikke er engasjert i studentpolitikk og si at studentsaker er kjedelige av natur, er i praksis å gi opp å prøve. Dette er en resignasjon studentdemokratiet ikke er tjent med.

Magnus Ekli Mullis

Nyhetsredaktør Magnus Ekeli Mullis. FOTO: HANNE D. GEVING

Visste du at studentparlamentet har sagt «klart ifra om at SiB sine kantiner må tilby mer bærekraftig mat, og at UiB må ta i bruk bøter for å hindre at sensur på eksamen kommer for sent», slik Ingrid Fjellberg skriver i sitt leserinnlegg i dag? Nei, ikke jeg heller.

Fjellberg skriver videre: «Studentpolitikk blir aldri sexy. Men det er viktig likevel». Jeg er helt enig med henne i at det er viktig, men at det aldri kan bli sexy går jeg ikke med på.

Fjellberg lanserer en teori som hun kaller «et politisk spenningshierarki» om at spenningsnivået i politikken synker jo mer lokalt det blir. Å si at politisk arbeid på grasrotnivå ikke engasjerer mennesker som blir påvirket av det, tror jeg de fleste vil si seg uenige i. Lokalpolitikk er, etter min mening, noe av det fineste, viktigste og mest engasjerende vi har, og når så mange viktige beslutninger tas lokalt, som virkelig kan utgjøre en forskjell for deg og meg, synes jeg det er bemerkelsesverdig at en lokalpolitiker sier at det er lite spennende.

Studentpolitikeren mener også at «grunnen ligger i studentpolitikkens natur og at det er lite vi kan gjøre med det, uansett hvor populistiske sakene skulle blitt eller hvor mye vi skulle kranglet».

Det norske landslaget kom ikke til EM i fotball. Vi er et land med fem millioner innbyggere med vinter halve året – du kan godt si at det ikke «ligger i vår natur» å komme til EM, men det hindrer oss likevel ikke i å prøve å strekke oss utover det «som ligger i vår natur».

Å ta for gitt at studenter ikke er engasjert i studentpolitikk og si at studentsaker er kjedelige av natur, er i praksis å gi opp å prøve. Dette er en resignasjon studentdemokratiet ikke er tjent med.

Og: jeg har aldri krevd at sakene skal være mer engasjerende eller sexy. Jeg synes mange av sakene, som for eksempel om bøter til sensorer som ikke holder frister eller bærekraftig mat i kantinen, er viktige saker som ikke trenger å overselges fra hverken Studvest eller studentparlamentets side for å være spiselige for den jevne student.

Hvis studentpolitikere heller forsøkte å gjøre en bedre jobb med å fortelle om vedtakene og resolusjonene de gjør i stedet for å fraskrive seg alt ansvar på grunn av såkalte «usexy saker», er vi på god vei mot noe jeg tror studentene ville tatt godt imot.

Jeg krever slett ikke at studentparlamentet vedtar å gå til væpnet krig mot NLA. Fjellberg skriver selv at de små sakene lett blir sett på som useriøse, samtidig som at hun erkjenner at SP-UiB har begrenset makt. Det er viktig å dra nytte av det lokale nivået studentpolitikken faktisk er på, og gå inn med større engasjement og større ambisjonsnivå i de små sakene, samtidig som man kjemper for «store saker» som flere studentboliger og mer studiestøtte.

Derfor trekker jeg fram DERA i min kommentar. Politikerne, der kjernen synes å bestå av studenter fra Institutt for sammenliknende politikk, kjenner sin plass i studentpolitikken, engasjerer seg i små saker og når ut til studenter på en annen måte en noen andre. Si hva du vil om seriøsiteten på deler av programmet deres – de engasjerer, og beviser at det er mulig.