Balansegangen mellom teori og praksis

praksis_Ola Olsen Lysgaard

I alt snakket om praksisopplæring er det viktig å ikke glemme verdien av teori.

Nylig ble jeg kastet uti en situasjon i studiet mitt der det var forventet at jeg skulle kunne bruke et kamera og ta et godt bilde. Med et lite teoretisk grunnkurs som bakgrunn, og ellers en erfaring lik null, ble resultatet mer eller mindre komisk. Denne opplevelsen fikk meg til å reflektere over praksis og aktiv læring.

Resultatene fra årets Studiebarometer levert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), viser at studentene i stor grad er positive til praksisopplæring. De er imidlertid ikke er særlig fornøyde med forholdet mellom praksis og undervisning. Balansegangen mellom teori og praksis er av den grunn et uromoment man må ta med i beregningen. Det vil være viktig å passe på at den aktive læringen ikke går ut over den faglige tyngden. Studieløpet må derfor legges opp på en måte som gjør at regnestykket går opp. Det kan fort bli et svært stort fokus på praksis, og dermed for lite på teori.

Ifølge Studiebarometeret er individuell veiledning og oppfølging det studentene er minst fornøyd med når det kommer til høyere utdanning. Aktiv læring vil kunne være et godt tiltak for å oppnå mer fornøyde studenter. Det vil si å koble informasjon med opplevelser og refleksjon. Praksis faller inn under denne kategorien ved at også teoretisk undervisning blir en del av opplegget.

«Mer praksis i utdanningen kan føre til mer motiverte studenter, bedre trivsel, og ikke minst gjøre det enklere å navigere mot riktig karriere etterpå.» Dette skriver Rønnaug Tveit, leder av Karrieresenteret ved Studentskipnaden i Bergen, i sin kronikk i BT. Hun håper det skal bli en selvfølge at studentene i Bergen skal få «prøvekjørt» utdanningen sin. Dette er et godt poeng. Praksis vil være fordelaktig for både studenter og næringslivet. Studentene får prøvd ut kunnskapen og dannet nettverk, mens næringslivet får møte morgendagens arbeidstakere. Det vil likevel være nødvendig at praksisordningene er optimale.

Mengden forkunnskaper og opplæring vil ha mye å si for utførelsen av arbeidet. Ifølge NOKUTs undersøkelse er studentene mindre positive til forberedelsene de fikk før de gikk ut i praksisperioden, og knappe 36 prosent er fornøyde med kommunikasjonen mellom praksissted og utdanningsinstitusjon. Her er det et stort forbedringspotensiale.

Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (SP-UiB) stiller seg svært positive til praksis som opplæringsform. De skriver på sin facebook-side at dette er en sak de kommer til å ha mye fokus på. Nylig vedtok de en resolusjon der de ber universitetet opprette en arbeidsgruppe som skal legge til rette for både mer og bedre praksis til studentene. Dette er altså noe studentene selv ønsker og vil ha mer av.

Det vil være viktig at utdanningsinstitusjonene rydder opp i forholdet mellom praksis og undervisning dersom ordningen skal være noe studentene får utbytte av. Personlig har jeg opplevd at også mye teknisk ligger bak å ta et godt bilde. Når det praktiseres og observeres, er det også viktig å få inn det faglige for å gjøre læringsprosessen mer helhetlig. Det vil ofte være nødvendig med en teoretisk opplæring for å få til en god refleksjon bak opplevelsen og ikke minst utviklingen.

Det å finne balansen mellom teori og praksis er ingen enkel sak. Men én ting er imidlertid klart: Du lærer ikke å ta kvalitetsbilder uten å ha tatt i et kamera. Det kan i alle fall jeg skrive under på.