Borte bra, et hjem kan du finne overalt

Klokken tikker. Ikke snakk til meg om biologi. Den eneste klokken som tikker i meg er den Per Fugelli beskrev som et indre mantra, en evig påminnelse: Du skal dø.

Så jeg gjorde meg klar for livet mitt og pakket kofferten. Jeg tenkte jeg kunne dø litt hver dag i Brussel heller enn i Bergen, og meldte flytting. Det viste seg å være tidenes avgjørelse.

Det fine med å reise ut er at det ikke betyr noe hvor du drar. For du er liksom på vei. Fra jeg gikk ut ytterdøren min hjemme følte jeg det i meg. Kroppen ristet lenge før flyet lettet på Flesland. Jeg var på vei opp, bort fra alt som holdt meg nede.

Hjemme i Bergen handlet de hverdagslige samtalene om kropp, sex, Tinder, mental helse (alle har noe, sant?), trening, mat, oppgaveinnleveringer, eksamen. Intetsigende. Innadvendt. Til å bli sprø av.

Så kommer man ut og blir påminnet at verden er så mye større, så mye mer interessant enn de hverdagslige samtalene man har hjemme. Man møter folk som tar hånden din og vil bli kjent, man hilser, hendene glipper, men plutselig oppstår noe annet, et bånd: vi er begge på utveksling. Hvor man er og hva man gjør betyr ikke så mye, å være på utveksling bryter ned de vanlige barrierene mellom fremmede.

Det er så deilig å drikke og røyke sammen med likesinnede fra andre steder på denne kloden. Folk som sier slike ting som: Hey girl, du er sikkert veldig glad for at du er akkurat deg? Og det stemmer jo, det blir sant fordi de sier det. Det er fint å kjenne varm hud mot sin egen og snakke love-talk på knotete engelsk. Det er fint å komme nær mennesker som har en helt annen måte å komme deg nær på.

Å være på utveksling er følelsen av å gå ut ytterdøren når det blåser friskt, etter en hel dag inne.

Jeg liker den mørke kaffen og all tangodansingen. Jeg liker de sene kveldene med lys og øl og venner. Jeg liker at jeg snakker engelsk med spansk aksent nå. Jeg får ikke nok av all rytmen som følger meg dag og natt, jeg nyter lukten av sigaretter og lyden av reggaeton.

Jeg kommer aldri hjem igjen.

Jeg dro på utveksling for å dø, jeg vil være her til jeg blir gammel og ferdig. Og til deg som er hjemme og lengter: hold ut.