Dårlig kjønnsbalanse: På tide å kvotere?

I forrige utgave av Studvest kunne vi lese om den store kvinneandelen på medisinstudiene, ikke bare på Universitetet i Bergen (UiB), men også ved andre universiteter i Norge. Visedekan Arne Tjølsen etterlyste meningsberettigede i saken, og det skal han få. Dette er det studentene ved UiB mener.

Johanne Vaagland

Johanne Vaagland, Leder og likestillingsansvarlig, Studentparlamentet ved UiB. FOTO: Adrian Søgnen

Av: Johanne Vaagland, Leder og likestillingsansvarlig, Studentparlamentet ved UiB

I november vedtok Studentparlamentet ved UiB en resolusjon om mer kjønnsbalansert studentrekruttering. For det første kan jeg slå fast at vi er enige om at kjønnsubalansen er et problem, og at det må gjøres noe med. I tillegg sier resolusjonen noe om hvilke tiltak vi er villige til å bruke for å få utjevnet den skjeve kjønnsbalansen vi ser på enkelte studier.

Men det er ikke bare på medisin at kjønnsubalansen er et problem. Også på odontologi og farmasi er det et stort flertall kvinnelige studenter. På psykologi er andelen menn på UiB cirka 25 prosent (24,3 prosent ved opptak på profesjon psykologi høsten 2015 i følge Databasen for statistikk om høyere utdanning (DBH).

Vi mener at aktiv rekruttering og holdningsskapende arbeid selvfølgelig er å foretrekke i arbeidet med å utjevne skjevheten vi ser på enkelte studier i dag. UiB skal alltid være bevisst på kjønnsbalansen ved studentrekruttering, og målet bør være at begge kjønn er representert med minst 40 prosent ved alle studieprogram.

Hvis dette ikke fungerer, så må vi gjøre mer. Det er på tide å vurdere om en skal kvotere eller gi kjønnspoeng for å få en jevnere kjønnsbalanse på enkelte studier. Dette er studier med allerede høyt snitt, så det trenger ikke å bety at vesentlig dårligere kvalifiserte søkere kommer inn. Et tillegg på 0,2 poeng vil føre til at flere av det underrepresenterte kjønn kommer inn på studiet. Husk også at personlige egenskaper som medmenneskelighet og empati vanskelig lar seg måle i karakterer fra videregående. Dette er egenskaper som er like så viktige på studier som medisin og psykologi.

Hvis andelen jenter på studier som medisin og psykologi fortsetter å øke uten at det blir gjort noe med, så får vi et samfunnsproblem om noen år. For en pasient er det viktig, og det kan være avgjørende, å ha muligheten til å velge mellom en kvinnelig og en mannlig lege. I tillegg blir både studie- og læringsmiljøet bedre med en jevnere kjønnsbalanse i studentmassen.

Psykologisk fakultet har allerede initiert en nasjonal prosess via Nasjonalt fagråd for psykologi, der en ønsker å arbeide for kjønnskvotering til psykologiutdanningen ved alle universitetene i Norge, og har sendt sitt vedtak til UiB sentralt og bedt om oppfølging. Ved Det medisinsk- odontologiske fakultet har det ikke blitt gjort formelle vedtak, men de har gitt signaler om at de er positive til kjønnskvotering på de lange profesjonsutdanningene som medisin, odontologi og farmasi.

Selv om problemet med kjønnsubalansen starter mye tidligere enn på selve opptaket til høyere utdanning, så må vi likevel gjøre det vi kan her. Det er vi som skal utdanne fremtidens arbeidstakere, og da kan vi ikke bare skylde på at problemet starter mye tidligere i utdanningsløpet. Vi må også ta vår del av ansvaret for å forbedre kjønnsbalansen. UiB har akkurat startet arbeidet med å skrive ny handlingsplan for likestilling, og her har universitetet en gylden mulighet til å diskutere og ta stilling til hvilke tiltak en vil benytte seg av. Vi vil ha en handlingsplan som ikke bare sier at kjønnsubalansen er et problem og at dette er noe en skal jobbe med å utjevne, men som også sier noe om hvordan en skal gjøre det.