De faktiske konsekvensene ved å innføre skolepenger

Tekst: Johanne Vaagland, internasjonalt ansvarlig i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen.

Johanne Vaagland er internasjonalt ansvarlig i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen.

I Studvest kunne vi i forrige uke lese Atle Simonsens forsøk på å forsvare regjeringens forslag om å innføre skolepenger for internasjonale studenter utenfor EØS-området. Simonsen rabler i vei om konsekvensene av dagens ordning, om studenter som søker seg hit kun fordi det er gratis og de store ressursene som brukes på å vurdere søknadene til disse studentene – ressurser som heller kunne blitt brukt på bedre studiekvalitet.

I dag gjelder gratisprinsippet for alle. Norge har i dag et konkurransefortrinn i kampen om de gode hodene. Vi har mange godt kvalifiserte internasjonale studenter i Norge. At det er gratis å studere gjør det naturlig nok lettere for studenter å søke seg hit. Men at de søker seg hit kun fordi det er gratis er feil. En omdømmeundersøkelse gjennomført av Senter for Internasjonalisering av Utdanning (SIU) våren 2014 viser at studentene velger Norge blant annet fordi det er et fredelig og trygt samfunn.

Det store utvalget av engelskspråklige studieprogram var også viktig, og over halvparten av studentene svarte at Norges gode omdømme innen undervisning var en viktig faktor for valg av studiested. Teknologi og forskning knyttet til utvinning og forvaltning av naturressurser tiltrekker mange internasjonale studenter til Norge, og her er den høye kvaliteten sentral for studentenes valg av studiested.

Noen blir igjen etter endte studier, noen reiser tilbake. Uansett hvor de velger å jobbe etter studiene er de internasjonale studentene en viktig ressurs mens de studerer her. De bidrar til mangfold i studentmassen, til nyanserte og gode diskusjoner i undervisningen, de tilegner seg kunnskap om kulturen i Norge, samtidig som de norske studentene blir bedre kjent med deres. I tillegg er de aktive i studentmiljøet, og flere jobber frivillig i mens de er her. Hvordan kan man påstå at de internasjonale studentene ikke bidrar i det norske samfunnet?

Simonsen viser også til de store ressursene som brukes på å vurdere søknadene til disse studentene – ressurser som heller kunne blitt brukt på bedre studiekvalitet. Hvis skolepenger blir innført vil man fortsatt måtte bruke ressurser på å kreve inn disse pengene. De administrative kostnadene ved å innkreve skolepenger er også så store at kostnadene kan komme til å overstige inntektene. I Finland ønsker flere institusjoner nå å fjerne skolepengene de innførte i 2010 på grunn av nettopp dette. Da vil det ikke bli noe særlig overskudd igjen som en kan bruke på bedre studiekvalitet som Simonsen foreslår.

Til slutt slår Simonsen på stortromma da han hevder det «ikke er stort annet enn rettferdig at andre lands studenter må betale litt her også». Det er mer enn bare litt det er snakk om her. Hver enkelt student fra utenfor EU/EØS må betale 11 000 kroner i året for å dekke gapet på 80 millioner. Med et tap i søknader tilsvarende det man så i Sverige blir dette 54 000 per student. Dette er uten at de administrative kostnadene er regnet inn. Hvordan er det rettferdig å innføre skolepenger i en tid der lik tilgang til høyere utdanning stadig er under press? Jeg lurer også på hvordan Simonsen kan si at det er rettferdig å ekskludere enkelte studenter fra gratisprinsippet.

Simonsen snakker om konsekvensene av dagens ordning. Jeg vil heller sette fokus på konsekvensene av å innføre skolepenger. For å nevne noen: Gratisprinsippet vil ikke lenger gjelde for alle, lik tilgang til utdanning blir begrenset, vi vil få færre internasjonale studenter i Norge, utdanningsinstitusjonene vil ikke få noe særlig økning i inntekter, og studiekvaliteten blir dermed ikke noe bedre ved å innføre skolepenger. Derfor har jeg aldri forstått meg på, og forstår fortsatt ikke argumentene for å innføre skolepenger for internasjonale studenter. Gjør du?