En erfaring for livet

Det å reise ut for å ta deler eller hele utdannelsen i utlandet kan gi faglig utbytte og bidra til personlig utvikling. Men det betyr selvfølgelig ikke at det alltid er like enkelt.

7. februar skrev Kari Elida Eriksen, masterstudent ved UiB, i Studvest om sin ærlige opplevelse som student på utveksling i utlandet. En opplevelse som til tider var en utfordring, men som hun selv også sier: «Det er helt greit om det ikke er det beste semesteret i livet ditt.»

Det er bra at Eriksen viser frem det som kan være utfordrende med utveksling. Akkurat som ikke alle her hjemme tenker tilbake på studietiden som den beste i sitt liv, så er det selvfølgelig også en del av de som reiser til utlandet som mistrives eller sliter med å tilpasse seg. Alle studiesteder er heller ikke like flinke til å inkludere alle studenter.

Selv er mitt lengste utenlandsopphold det året jeg gikk på High School i USA. For meg var det en fin opplevelse, men det å forlate venner, familie og trygge omgivelser er ikke bare lett. Og alle dager var ikke like bra – det er krevende å reise til et sted hvor du ikke kjenner noen. Men jeg tror at nettopp de dårlige dagene også var med på å gjøre opplevelsen viktig for meg – jeg greide det, selv om det noen ganger var tøft. På den måten kjenner jeg meg godt igjen i innlegget til Eriksen. Det virker som hun lærte mye, selv om hun beskriver et opphold som verken var en faglig eller sosial kjempesuksess. Og slik kan også utenlandsopphold være.

Regjeringen vil at 20 prosent av alle som tar en bachelor- eller mastergrad i Norge skal ha vært på utveksling innen 2020. På lengre sikt er ambisjonen at halvparten skal ha et studieopphold i utlandet.

Hvorfor er det så viktig at flere tar deler av graden sin i utlandet? For det første: Vi ønsker høyere kvalitet på norsk utdanning, og internasjonalt samarbeid og studentutveksling er viktig for å lykkes med det. Vi vil at norske universiteter og høyskoler skal utdanne kandidater som er aktive, attraktive og ansvarlige deltakere i det internasjonale samfunnet. Det er derfor regjeringen bidrar med svært gode støtteordninger til norske studenter som vil ut, sammenlignet med andre land.

For det andre betyr det mye for personlig utvikling. De som reiser ut kommer hjem med noe de ikke kunne ha lært noe annet sted. De lærer språket godt, får forståelse for andre kulturer og for andre måter å leve livet og organisere samfunnet på. De forbereder seg på å bli en del av det internasjonale samfunnet, og kanskje også det internasjonale arbeidsmarkedet. De får nye perspektiver, ny kunnskap og mer forståelse. Og det er en kilde til vekst, både for den enkelte og for Norge som nasjon.

Derfor mener jeg at enda flere studenter bør ta den sjansen. For akkurat som Kari Elida Eriksen så er det få som angrer på oppholdet – selv om det ikke bare var en dans på roser.