En nyttårstale til meg selv

annullert eksamen_MA_01

ARKIVFOTO: Mats Arnesen

Tiden går og du kan ikke stoppe den gale mannen bak rattet.

APROPOS

Apropos er den frie spalten der Studvest-journalistene kan skrive om akkurat det de vil. Språket er ofte i muntlig form, og med et glimt i øyet. OBS! Spalten har høy førekomst av satire, sarkasme og ironi, og bør tas med en klype (noen ganger en neve) salt.

Her står vi igjen. Et nytt år er minutter unna. Hvor går vi herifra? Jo, nedover. Jeg har nemlig brutt alle mine løfter fra i fjor. Likevel lar jeg ikke hodet mitt synke ned i snøen av den grunn. For jeg må strebe neste år for å bryte alle igjen. Det er nemlig slik at vi alle er dømt til undergang, med et par hjertestopp og gisp innimellom.

Pusten i dag har aldri føltes mer givende og fortærende på kroppen min. En nyttårsaften for meg nå er å gå inn 00:00 i en badstue. Helt mutters alene. Lungene gisper etter temperert luft, men alt som svelges er saunaluft, en kvelende luft. Venner står spredd rundt og holder om hverandre. Tenker på hvem de skal gi sitt nyttårskyss til. Noen er sikret, mens andre må strekke seg litt ekstra for et smask. Du har også de som skal fyre opp raketter, eller andre som rister sine dyre champagneflasker, for deretter å poppe de på slaget tolv. Også har du den ene som akkurat i kveld står helt for seg selv, men ikke er alene.

Tankene svirrer rundt omkring hodet på den ene personen. Nyter øyeblikket, vil noen si. Går glipp av all moroa, vil andre si. Jeg vil nok si at personen har en egen fest inni hodet sitt. Sperrer ut alle lyder og bilder. Kaoset foregår kun i ditt eget sinn. For du hadde allerede bestemt deg for en du skulle kysse, holde rundt eller sprette flaska med. Virkeligheten er dog ikke slik for deg. Imens du står og konstruerer scenarioer oppi hodet ditt, lever noen andre de ut. For du kjenner det inni hjertet ditt som en hjertestarter. Hvert dunk som kommer fra rakettene, når de fyker høyt til værs og smeller, er dine hjertestopp. De forteller deg at noe skjer der ute. Du trenger ikke agere. Likevel må du vite at ingenting forandrer seg inni boblen din.

Mitt første nyttårsforsett brøt jeg altså med største selvfølgelighet og glede klokken 00:01. Jeg står her og snakker med meg selv igjen. Lite bekymret fordi jeg vet at mine egne tanker og fantasier er konstruert for å passe mitt vedkommende. Det føles likevel som et vepsestikk. For hver gang en slik begivenhet hender er jeg alle andre steder enn akkurat der jeg er ment å være. I nuet som noen vil hevde. Du stopper deg selv i å leve for hodet ditt vil andre veier. Det vil ikke samsvare med idéen om at man ikke kan stå her å tenke hele tiden, man må handle for å oppleve de store tingene her i livet. Kjærlighet eller vennskap, i det hele tatt framgang på noe som helst område.

Tiden er nådeløs i den forstand. Han tar ikke hensyn til om du hadde brukt hele livet ditt på å rope stopp eller be om nåde. Den lengst sittende diktatoren, uten tvil. Torturens eneveldige hersker. Tid er så mektig at han skapte Gud. Jeg tror mer på tiden enn Gud, nettopp fordi han er den eneste jeg vet har eksistert i en evighet ingen andre kan måle seg med. Den evige katalysatoren som enhver forskerspire på denne jord skulle visst hemmeligheten til. Tiden går og du kan ikke stoppe den gale mannen bak rattet.

Derfor blir det helt naturlig å diskutere hvorvidt tiden går fremover eller nedover. For hvert enkelte individ går klokken nedover. Den slutter en dag å slå, slik som hjertet ditt. Motsetningen som sagt, er at tid er den uendelige universale indikatoren på at ting går en vei for ethvert individ. Den er like lineær som x-aksen, og like uforutsigbar som pi. Vi mennesker kan hevde mye, men å fortelle hva som skjer etter det siste åndedraget er ingen begavet nok til å hevde.

Dermed er det på tide at vi spoler tilbake til nåtiden. En uoverskuelige fremtid er skummel for enhver. Enten vi er redd for innvandrere eller global oppvarming. For leser du dette, lever du i beste velgående. I den anledning vil jeg avslutte talen til meg selv med noen siste ord. Du har nettopp gjort et dypdykk inn i dine egne tanker. Klokken er nå 00:05. Du har rett i at ingen kontrollerer tiden, men det er noe spesielt med tiden. Mennesket har en makt over tiden som ikke den engang kan kontrollere. Makten til å kaste bort tiden. Og det er akkurat det du gjør nå, enten du leser eller tar notater. Ta vare på de store øyeblikkene. Det blir ikke flere gisp i livet ditt enn de du lager selv. Et nytt år betyr virkelig nye muligheter. Kyss den ene personen eller fyr opp en rakett. Bare ha deg ut av teksten min!

 

Steinar Timenes