Flere unge søker lykken som selvstendig forfatter

Scififorfatter_JJE_281

MASTERSALEN. Det er enten her, eller hjemme i stua at Eirik Moe Dahll-Larssøn tilbringer uttallige timer på å perfeksjonere sine karakterdrevne fortellinger. FOTO: JONAS J. EIAN

Som en av stadig flere unge forfattere har masterstudent Dahll-Larssøn gjennomgått den lange prosessen med å publisere på egenhånd. Seniorredaktør i Aschehoug mener det ikke gir noen fordel i arbeidet opp mot forlagene.

– Om jeg vet at jeg burde ha skrevet, men ikke får gjort det, blir jeg helt gal. Det er noe i hodet mitt som ikke lar meg få slappe av om det har gått et par dager uten skriving.

Det sier masterstudent og nybakt forfatter, Eirik Moe Dahll-Larssøn. I likhet med stadig flere forfatterspirer har han nylig gjennomgått den lange prosessen med å publisere på egenhånd, via Amazon.

– Det er et helvetes arbeid, for å si det mildt, meddeler Dahll-Larssøn.

Turte ikke satse på ham

I juni la han ut science fiction- og fantasyboken «In the Seraphim City» for salg. Hans tredje og hittil første utgitte, bok. Det er en fortelling om en fremtidsby i ferd med å kollapse, hvor en detektiv blir satt til å etterforske mordet på en høytstående politiker. Det fører ham fra de øverste lag i samfunnet, til de nedre og mørkeste avkrokene i byen.

– Jeg har egentlig ikke hatt tro på at noen av historiene mine var gode nok til å kunne gis ut, men etter både kjæresten min, og min høyst kritiske mor ga den grønt lys, fikk jeg mer selvtillit, sier Dahll-Larssøn.

Det var etter at han hadde sendt ut manuskriptet sitt til et utall litterære agenter, og fått nei fra samtlige, at han bestemte seg for å gi ut selv.

– Flere likte boken, men turte ikke å ta sjansen på meg som fullstendig ukjent. Ikke er jeg særlig aktiv på sosiale nettsteder heller, forteller Dahll-Larssøn.

Scififorfatter_JJE_18Master, promotering og ny bok

Beslutningen om å gi ut boken på egenhånd har ført til en temmelig intens arbeidsmengde for han og kjæresten. De driver nemlig hele promoteringsarbeidet alene, som består av å finne anmeldere, få likes på facebooksiden, promotere hjemmesiden og kontakte folk. Samtidig er Dahll-Larssøn allerede ferdig med to tredjedeler av sin neste bok, som for tiden teller om lag 800 sider. Han har også en masteroppgave han må bli ferdig med.

– Det er dette jeg kan, og det eneste jeg ser for meg å virkelig trives med. Jeg har alltid hentet inspirasjon rundt meg, og laget historier. Da jeg var liten spilte jeg mye videospill, og leste en haug med bøker. En noe snodig kombinasjon, men det førte jo til noe, sier Dahll-Larssøn.

Han mener det å gi ut selv gir en fordel i arbeidet opp mot forlagene, fordi du da viser at du har ståpåviljen til å fortsette som forfatter etter at første historie er ferdig skrevet.

– Teksten er det eneste viktige

Seniorredaktør i Aschehoug forlag, Mia Bull-Gundersen, er ikke enig i dette.

– Vi får inn flere og flere manuskript, hvor forfatteren tidligere har gitt ut bok på egenhånd, og tror dette vil gi han eller henne en fordel. Det eneste som har noe å si for oss er imidlertid om teksten holder mål eller ikke, sier hun.

Bull-Gundersen ser for seg flere utfordringer ved det å publisere selv, men anerkjenner at både markedsføring og publisering har blitt betraketlig lettere de siste årene.

– Før sa vi alltid at det ikke var mulig å publisere uten et forlag i ryggen, men via sosiale medier er det nå mulig å få boken sin ut til et bredt publikum. Det krever imidlertid mye, og man mister all den hjelpen man får fra redaktørene i forlaget, sier hun.

Bull-Gundersen påpeker at prosessen fra første utkast til en publisert bok ofte kan ta flere år.

– Skal man utgi på egenhånd er man avhengig av gode medhjelpere, sier hun.