Folkens, jeg tror jeg har et problem!

Steve Contreras

FOTO: Lene Risholt Thorbjørnsen.

Denne hemmeligheten er så mørk at da jeg fortalte om det på et vorspiel, ble musikken slått av og utskjelling var i gang.

APROPOS

Apropos er den frie spalten der Studvest-journalistene kan skrive om akkurat det de vil. Språket er ofte i muntlig form, og med et glimt i øyet. OBS! Spalten har høy førekomst av satire, sarkasme og ironi, og bør tas med en klype (noen ganger en neve) salt.

Jeg vokste opp i Norges perle, Groruddalen. Med vakker natur rett utenfor døren og «billettkontroll i Oslo» som mest besøkte Facebook-gruppe på telefonen, var jeg i pubertetsalderen det man kan kalle ung og lovende. Som andre katolikker hadde jeg en karriere som skuespiller i St. Olav kirke som Baltazar for å ringe julen inn, og fikk æren av å spise Jesu legeme som en god erstatning til frokosten.

Vi skulle feire Jesu fødsel. En mann som gjorde vann til vin og som kunne dø og komme tilbake igjen. Noen vil si han var guddommelig – jeg tenkte at han måtte være verdens beste drikkekompis. Men allerede i ung alder merket jeg at noe var feil. Jeg kjente ikke denne intense gleden som mine medborgere følte. Noe var definitivt galt. Jeg hadde et problem.

Og nå til rosinen i veganpølsen. Det tok meg 21 gode år før jeg turte å si det høyt, men her kommer det. Jeg hater julemusikk. Heller tortur med Justin Bieber eller livstid med Metallica, men gir du meg en time med Sissel Kyrkjebø så vil alle hemmeligheter komme ut.

Og ja, jeg vet at man finner verre i-landsproblemer enn mine. Som å miste en snapstreak, slå lilletåa i dørkarmen eller kanskje høre vennen din krangle med foreldrene sine når du er på besøk, men det løser ikke mine problemer.

Jeg har lett langt om lenge og lengre enn langt for å finne utløseren til mine problemer. Var det at min bestevenn inspirerte meg til å elske russelåter eller kanskje det var mammas falske stemme da vi gikk rundt en enebærbusk?

Jeg tror ikke jeg finner svar på dette i dag, men som min homeboy Sokrates pleide å si: «Det jeg vet, er at jeg intet vet», og sannelig hadde han rett.

Steve Contreras