– God undervisning kan ikke kjøpes

Forelesing_IKF_01

IKKE BARE SLIK. Variasjon i undervisningsformer vil være blant kravene for å få tittelen «fremragende underviser». ILLUSTRASJONSFOTO: INGRID KVÅLE FALEIDE

UiB vil gi lønnsøkning til de beste underviserne, men en av deres egne professorer er skeptisk.

Kriterier for lønnsøkning

1. Fokus på studentens læring

2. En klar utvikling over tid

3. En forskende tilnærming

4. En kollegial holdning og praksis

Universitetet i Bergen (UiB) vil prøve en ny ordning hvor flinke forelesere kan få søke om tittelen «fremragende underviser» og få en lønnsøkning på opptil 50 000 kroner. Saken ble først omtalt av NRK.  

Viserektor for utdanning ved UiB, Oddrun Samdal, forteller at tiltaket er kommet som et initiativ fra Senter for fremragende utdanning, BioCEED.

– Vi har sett på det og tenkt at det ville være fornuftig å ha en ordning som løfter fram fremragende undervisere, slik vi allerede har for fremragende forskere, forteller Samdal.

– God undervisning kommer fra hjertet

Foreløpig er dette kun en prøveordning på matematisk-naturvitenskapelig fakultet (MatNat).

Jan Petter Hansen har undervist ved fakultetet. Han mener god undervisning bør telle med i regulære, lokale lønnsforhandlinger uten at en lager et nytt spor for lønnsopprykk.

– Fremfor å bruke denne ordningen til å heve undervisningens status, kunne man heller gjort undervisningsprisene mer prestisjefylt gjennom større eller flere priser. Bottom line så tror jeg ikke at god undervisning kan kjøpes, den kommer fra hjertet, sier Hansen.

Dette sier viserektor Samdal seg enig i. Hun forteller at man både ønsker og forventer at all undervisning ved UiB skal være god, uavhengig av om man får en lønnsøkning for det.

– Likevel vil vi synliggjøre at forskning og undervisning er likestilt, og dette et tiltak for å vise det.

– Jeg har vanskelig for å se om ordningen er et hensiktsmessig grep for å oppnå det alle ønsker – god og engasjerende undervisning. Vi har allerede et instrument til å søke lønnsøkning etter lokale lønnsforhandlinger. Er det virkelig nødvendig med ett til? spør professor Hansen.

Det blir spennende å se om de «fremragende underviserne» ved MatNat også er «fremragende forskere»

Erik Knudsen, postdoktor ved det Samfunnsvitenskapelige fakultet
Fokus på aktiv læring og variasjon

Første frist for å søke om å få tittelen «fremragende underviser» er 31. januar. Det er underviserne selv som søker om tittelen med en søknad på ti sider, en portefølje som viser arbeidet deres, samt evalueringer fra studentene. 

Natalie Johnsen, leder i Realistutvalget ved UiB, forteller at studentene er positive til ordningen.

– Den gir insentiver til å ha en mer allsidig undervisningsform, fremfor at foreleseren bare står og holder en monolog mens studentene lytter. Vi håper ordningen kan være en inspirasjon for andre forelesere som ser muligheter de selv ikke hadde tenkt var mulig, forteller hun.

For å avgjøre hvem som får innvilget søknaden vil det bli satt ned en ekstern komité med blant annet ansatte fra Universitetet i Lund, der UiB har hentet inspirasjon.

– Noen vil jo tenke at det er individuelt hva en ser på som en god underviser?

– Ja, og derfor vil variasjon i undervisningsformer være viktig. Studenter lærer på ulike måter, og det å stimulere ulike sanser i undervisningen vil derfor vektlegges, svarer viserektor Samdal. 

Undervisning vs. forskning

Erik Knudsen, postdoktor ved det Samfunnsvitenskapelige fakultet (SV), har tro på tiltaket og mener det er riktig at det prøves ut. 

– Selv trekker jeg ofte frem eksempler fra min egen forskning i undervisningen, noe jeg håper og tror gjør både meg og studentene mer engasjert. Når det er sagt, kan vi kanskje i større grad bli flinkere til å kombinere forskning og undervisning, samt bruke systematiske forskningsmetoder for å gjøre undervisningen så god som mulig.

Knudsen forteller videre at UiB for det meste driver med forskningsbasert undervisning, og han mener derfor at det ene ofte er avhengig av det andre. En fremragende forsker og underviser vil blant annet kunne trekke inn oppdaterte eksempler, studier og metoder i undervisningen.

– Det blir spennende å se om de «fremragende underviserne» ved MatNat også er «fremragende forskere», sier Knudsen.