God undervisning kommer ikke fra hjertet

Forelesing_IKF_01

ARKIVFOTO: INGRID KVÅLE FALEIDE

Det er godhet i seg selv som kommer fra hjertet. God undervisning kommer av hardt arbeid.

uib1

TEKST AV: Arild Raaheim, professor ved Institutt for pedagogikk FOTO: UiB

«God undervisning kan ikke kjøpes», hevder professor Jan Petter Hansen i et intervju i Studvest. Dette er hans reaksjon på at Mat-Nat-fakultetet ved Universitetet i Bergen innfører en meritteringsordning for undervisning, der ansatte kan få lønnsøkning ved å søke om tittelen «fremragende underviser». Vårt motspørsmål blir da dette: Men det kan forskning? Vi har lang tradisjon innenfor universitetssystemet for å belønne den enkelte forsker for hans/hennes forskning. I forbindelse med professoropprykk, lønnsforhandlinger og når det kommer til forskningspriser. Hvorfor skulle det forholde seg annerledes når det gjelder undervisning? På samme måte som dyktige forskere springer frem fra og beriker forskningsmiljøet, vil gode undervisere springe ut av og berike læringsmiljøet.

Målet med den nye ordningen er å styrke institusjonens undervisningskvalitet. Inspirasjonen kommer fra Universitetet i Lund, der de gjennom en årrekke har hatt en ordning hvor undervisere etter søknad har kunnet oppnå status som Excellent Teaching Practitioner (ETP). På norsk har dette blitt oversatt til Fremragende Undervisere. Kanskje skulle en valgt en annen oversettelse. I det norske landskapet blir «undervisning» i mange
tilfeller fremdeles forstått som «forelesninger» og «underviser» fremdeles forstått som «foreleser». Og fremdeles er det vel en del som tenker at undervisning er et personlig anliggende, der de benytter betegnelser som min undervisning, mitt kurs, og mine studenter. Uttalelser i media fra sentrale aktører innenfor fagforening
(Forskerforbundet), undervisning og forskningsinstitutt den siste tiden, skulle i alle fall tyde på at så er

Vigdis Vandvik, professor ved Institutt for biologi. FOTO: UiB

Vigdis Vandvik, professor ved Institutt for biologi. FOTO: UiB

tilfelle.Men det er også åpenbart at en del av de som har uttalt seg om denne ordningen ikke har fått med seg hva ordningen faktisk går ut på, og hva som inngår i vurderingen av søkerne.

Like lite som undervisning handler om formidling handler ordningen med Fremragende Undervisere om de gode foreleserne. Undervisningen starter lenge før en møter studentene i auditoriet, i seminarrommet, på felt eller i laboratoriet. Undervisningen starter der en forbereder møtet med studentene, i planlegging av pensum, undervisningsform og av vurderingsform, og der en planlegger og beskriver læringsutbytte. All undervisning må planlegges og koordineres i samarbeid med kolleger og andre samarbeidspartnere, og målet med all undervisning er at studentene skal lære. Det betyr at underviserne ikke bare må være gode til å planlegge. De må i tillegg ha en viss
kunnskap om studenters læring. Undervisningen ved landets universiteter skal være forskningsbasert, noe som også innebærer at undervisningen tar utgangspunkt i, og bygger på, det vi vet skaper god læring. En god underviser er med andre ord en person som er nysgjerrig på, som har satt seg inn i, og som bygger på noe av den forskningen som er gjort på studenters læring. Så er det selvfølgelig ingen ulempe om vedkommende også er en god formidler. Vi trenger gode undervisere også som inspiratorer for andre, som ledd i å bygge en god kultur for læring og som ledd i å styrke undervisningskvaliteten.

TEKST AV: Oddfrid Kårstad Førland, rådgiver/koordinator bioCEED. FOTO: UiB

TEKST AV: Oddfrid Kårstad Førland, rådgiver/koordinator bioCEED. FOTO: UiB

Ordningen med å belønne Fremragende Undervisere handler nettopp om dette. Selv om betegnelsen, og den økonomiske uttellingen, er individuell, er målet å øke statusen til og kvaliteten på undervisning på institusjonen. Og å synliggjøre at undervisning er en fellesoppgave. Dette kommer blant annet klart frem om vi ser på kriteriene som ligger til grunn for vurdering av søkerne; (i) fokus på studentenes læring, (ii) en klar utvikling over tid, (iii) en forskende tilnærming og (iv) en kollegial holdning og praksis. De to siste handler nettopp om å bidra til fellesskapet gjennom systematisk refleksjon over egen praksis og erfaringsutveksling. Den kulturelle delingsdimensjonen kommer også klart til uttrykk gjennom etableringen av et Pedagogisk Akademi. Dette skal bestå av personer som blir tildelt status som Fremragende Undervisere, og akademiet skal bidra til utvikling av undervisningskvalitet og en kollegial undervisningskultur ved Mat-Nat fakultetet. Erfaringene fra Lund er svært positive. Ordningen med ETP har bidratt til bedre undervisningskvalitet gjennom økt engasjement rundt undervisning.

Som nevnt er det ikke de flinke foreleserne som skal belønnes med denne ordningen. Det er de gode underviserne som gjennom søknad får mulighetene til å oppnå status som Fremragende Undervisere. God undervisning kommer ikke fra hjertet. Godhet kommer fra hjertet. God undervisning kommer av hardt arbeid!

 

TEKST AV: Lucas Jeno, stipendiat ved Institutt for biologi. FOTO: UiB

TEKST AV: Lucas Jeno, stipendiat ved Institutt for biologi. FOTO: UiB