Grunnen til at ingen studenter bryr seg om valget

Kommentar_illustrasjonsfoto

«STEM» står det på et svært banner som henger på Studentsenteret. Hvem skal vi stemme på, og hvorfor skal vi gidde å stemme?

Magnus Ekeli Mullis

Magnus Ekeli Mullis, nyhetsredaktør i Studvest.

Fjorårets valg til Studentparlamentet og Universitetsstyret hadde rekordstor oppslutning. Hvor mange stemte, spurte du? 22 prosent. 3 300 av universitetets 15 000 studenter avga sin stemme. Og det var altså en rekord.

«Sånn som det er nå, ser vi på de blanke stemmene som vår største konkurrent. Den listen fører mye bedre studentpolitikk enn SosDem. Uansett så vil vi ta på oss æren for at det har vært så stor oppslutning ved valget i år», sa DERA-representant Eirik Lie Reikerås til Studvest etter fjorårets «rekordvalg».

Ser man bort ifra interne fleiper, har Reikerås et poeng: SP-UiB-valget er dørgende kjedelig for den jevne student. Fire av fem studenter bryr seg ikke særlig om studentsaker, melder Sentio. En mulig forklaring er at listene, politikerne og sakene nærmest er usynlige for studenter flest.

Én ting er at listene dukker opp et par uker i året i forbindelse med valgkampen for å fronte egne saker; men problemet er resten av året. At Studentparlamentet og øvrige representanter ikke bruker mer tid og ressurser på å vise studentene at de kjemper deres sak, at de får gjennomslag for sakene sine og at stemmene som er avgitt under valget faktisk har verdi, gjør at det ikke er overraskende at engasjementet er labert.

Er det ressursene som hindrer politikerne i å spre det glade budskap? Muligens. Samtidig har vi denne situasjonen: Listene har tidligere blitt tilbudt 5000 kroner å drive valgkamp på, men har kun brukt rundt 3500, noe som gjør at valgstyret i år har brukt de resterende pengene på noe annet. At listene ikke har brukt opp de 5000 kronene, sender et signal om at listene ikke akkurat trapper opp satsingen for å kapre studentenes stemme.

Det er mulig jeg tar feil – for én liste har i de siste to valgkampene vist at det er mulig å skape oppmerksomhet rundt valget med langt mindre ressurser enn andre lister, nemlig DERA. Med mer enn 1100 følgere på Facebook, over dobbelt så mange som fjorårets valgvinner SosDem, har listen, som i sin første valgkamp ble omtalt som et populistisk fjaseparti, vært svært synlig med både plakater på fakultetene og leserinnlegg i studentmediene gjennom året.

Jeg sier ikke at alle listene burde hive seg på DERAs linje, der «SiB-katten som UiB-maskot» og «undervannshøytalere i bassenget på Studentsenteret» er blant kampsakene, eller at dette er riktig vei å gå for å engasjere UiB-studentene, men listen har definitivt skapt seg et navn. Og ved hjelp av populistiske virkemidler har DERA siden 2014 gradvis innført mer seriøse bidrag i debatten.

Andre faktorer som bidrar til at studentene ikke er særlig opptatte av valget kan være at mange av sakene skjer langt fram i tid, og at sakene dermed ikke angår studenten som stemmer. Ta for eksempel saker som økt studiestøtte, flere studentboliger og et fossilfritt akademia. OK – kjempebra, men disse har vært studentenes kampsaker i lang, lang tid, og tenner neppe engasjementet til studenten som kun er her i tre til fem år på det meste.

Jeg savner lister som gjør en innsats for å tiltrekke seg studentenes oppmerksomhet, som går i strupen på en annen liste, eller som markerer seg på et eller annet vis. For uten engasjerte politikere kan en bare drømme om engasjerte velgere.