Hold deg unna forbrukerøkonomer

Ole Fredrik Hvidsten

ILLUSTRASJON: OLE FREDRIK HVIDSTEN

Og slapp av, for svarte. Det ordner seg.

Adrian Broch JensenJeg husker godt min første uke i Bergen, for ganske nøyaktig tre år siden – mye på grunn av at jeg kom til byen en uke før fadderopplegget dro i gang (det meste fra den uken står ikke akkurat som ei påle i hukommelsen, men gøy var det).

Noe av det jeg husker best fra min første uke i Bergen er en serie med bekymringer. Disse kom nok delvis på grunn av dårlig planlegging, og delvis fordi jeg for første gang skulle ta vare på meg selv, nesten uten hjelp. Hvor skulle jeg bo, hvordan skulle jeg bli kjent med folk, hvordan skulle jeg snu alle de dårlige rutinene jeg hadde hatt siden syvende klasse på barneskolen? Dette var alle spørsmål som gnagde på både selvtillit og generell livsglede den første uken, men verst av alt var økonomispørsmålet: Hvordan skulle jeg få endene til å møtes som student?

Det er normalt å være fattig som student. Og selv om det ikke alltid er behagelig, går det helt fint.

Uheldigvis valgte jeg en av de aller dårligste strategiene for å løse noe som helst: Jeg så til forbrukerøkonomenes tips. Det slår aldri feil. Hvert eneste halvår dukker de opp på et utalls nettaviser og sosiale medier, og de er så å si identiske fra semester til semester. Er du ny student har du sannsynligvis fått med deg et par av dem allerede.

Ifølge disse gode hjelperne skal du sette så mye som mulig av studielånet ditt inn på høyrentekonto, starte sparing på BSU umiddelbart, og helst unngå å spørre foreldrene dine om hjelp når du ikke har til salt i grøten. Å spørre mamma om støtte er ødeleggende for utviklingen av økonomisk sans må vite. Den siste jeg har fått med meg i rekken av magesår-forårsakende forbrukertips er «10 bud for en bedre studentøkonomi». Skrevet av Sparebanken Vests forbrukerøkonom, Marianne Frønsdal, og publisert i både Vest24 og Bergensavisen.

Her er de beste tipsene selvinnlysende og de verste fullstendig uoverkommelige – en fellesnevner for denne type lister. Allerede som nummer tre på listen finner man tipset: «Bo billig. I alle fall så rimelig som du klarer». Det lover ikke godt. Videre tipses det om å benytte seg av studenttilbud, spare penger på trening, spare penger på mat og jobbe ved siden av studiene. Hun har naturligvis også fått med tipsene om å spare studielånet og opprette BSU.

I dag kan jeg ta disse velmenende rådene med en klype salt, men det var ikke like lett som ny student i Bergen, og det førte til unødvendig mye stress. Dette er hva jeg har lært siden den gang: Man har ikke alltid god råd, men det ordner seg. Å forsøke å skaffe en deltidsjobb er ingen dum idé. Arbeidserfaringen vil uansett være god, så det skal forbrukerøkonomene ha. Men du må for all del ikke ha dårlig samvittighet for at du bruker opp pengene dine på å leve normalt. Det er viktig å ikke gå glipp av et sosialt liv på grunn av sparsommelighet.

Så les heller budene fra medlemmene i Studentparlamentet ved UiB, og nyt studenttilværelsen til det fulle. Det er normalt å være fattig som student. Og selv om det ikke alltid er behagelig, går det helt fint.