– Som student med barn og uten jobb lever du under satsene for sosialhjelp, mener KrF-politiker Line Meyer.

I det ene øyeblikket er du lykkelig student, økonomien er stram men du får det så vidt til å gå rundt. I det neste sitter du med en positiv graviditetstest i hendene og lurer på hvordan du skal få råd til bleier i tillegg.

Hvordan den økonomiske situasjonen din da blir, avhenger av en rekke faktorer, blant annet om du er i jobb. Det er Line Meyer fra Kristelig Folkeparti svært kritisk til. Hun mener man må tilrettelegge for at studenter skal kunne være foreldre om de ønsker det, selv om de ikke har jobb.

– Å måtte utsette det å få barn noen år for at man skal jobbe seg opp rettigheter på forhånd er feil, slår hun fast.

Line_Meyer_AG_01

FIKK BARN TIDLIG. Line Meyer fikk selv barn da hun akkurat var ferdig med videregående. FOTO: ADRIAN GRINDBAKKEN

– Det må være opp til den enkelte

Da Meyer fikk sitt første barn var hun akkurat ferdig med videregående. Hun forteller at hun hadde en stram økonomi på den tiden.

– Da fikk jeg det som den gang het engangsstønad. Det var alt man fikk. Da jeg fikk mitt andre barn hadde jeg heldigvis jobbet litt først, sier hun.

I dag er denne engangsutbetalingen skrudd opp til rundt seksti tusen, men Meyer mener likevel dagens student-foreldre trenger tryggere økonomiske rammer.

– Det er viktig at det er lagt til rette for at studenter kan få barn. Derfor burde man ha rett på rundt 190.000 kroner, som er det samme som om man var i jobb.

Lånekassen: – Avhenger av livssituasjon

Studvest har spurt Lånekassen om hvordan de tenker en students økonomiske situasjon vil forandre seg etter at de eventuelt får barn. I en epost til Studvest svarer kommunikasjonsrådgiver Lars Erik Skarholm at «For å kunne svare på hvordan studentøkonomien til en som blir gravid i løpet av studietiden vil se ut, trenger Lånekassen mer informasjon om denne studentens spesifikke situasjon».

Grunnen til dette er at reglene er kompliserte. Har man for eksempel vært i jobb ved siden av studiene, vil man få foreldrepenger fra NAV. Er denne utbetalingen for høy, vil ikke Lånekassen bidra.

Det meste du kan få av Lånekassen er 1.657 kroner ekstra i måneden fram til barnet er 16 år. I tillegg er det mulig å få foreldrestipend like etter fødselen, men det avhenger inntekt.

Mener barnetrygden bør utvides

Andreas Sjalg Unneland fra Sosialistisk Venstreparti deler Meyers ønske om å gjøre noe med studentøkonomien. Han tror imidlertid løsningen er mer generell: å øke barnetrygden for alle.

– Det vil være det beste for alle, selv studentforeldre, mener han.

FOTO: En eller annen LRT :P

Andreas Sjalg Unneland, femtekandidat for Hordaland SV peker på barnetrygden som viktig for å styrke også studentforeldres økonomi. Foto: Lene Risholt Thorbjørnsen

 

Unneland peker på at barnetrygden har stått stille i 21 år.

– Skal man gjøre noe med fattigdom i barnefamilier, er det tiltaket best egnet.

Det er Meyer fra KrF enig i.

– Den burde økes kraftig, sier hun.

 Mener regjeringen har vært smålig

Et annet punkt Unneland mener er viktig, er at foreldre har tilgang på gode barnehagemuligheter.

– Dagens regjering har satt en makspris i barnehagene på seks prosent av foreldrenes inntekt, som vil si at for mange studenter vil barnehagen være gratis.

Politikeren gir samtidig Regjeringens barnehagepolitikk strykkarakter.

– Noe av det mest smålige denne regjeringen gjorde var å øke maksprisen i barnehagene, slår han fast.

 – Men for de fleste studenter vil jo barnehagen være gratis?

– De som har minst får litt billigere barnehage, innrømmer han, men legger til at alle burde få billigere barnehage.

Studvest gjør oppmerksom på at journalisten Karoline Skarstein er uttalt SV-sympatisør. 

Kommentarer

kommentarer