Hva er alternativet?

ARKIVFOTO: HANNE KRISTIN LIE

Dropper du noen kebaber, har du råd til en flytur hjem til mor og far før du vet ordet av det.

LESERINNLEGG
Ønsker du å skrive et leserinnlegg i Studvest? Send inn til debatt@studvest.no.
TEKST: Valeria Engelund, Økonomiformidlingen

TEKST: Valeria Engelund, Økonomiformidlingen

Etter å ha startet i Økonomiformidlingen har vi snakket med mange mennesker om privatøkonomi og deres forhold til penger. Dette tenker du kanskje ikke over. Som student, legger du nå grunnlaget for økonomiske vaner du kommer til å dra med deg gjennom hele livet ditt. Men la oss gjøre dette helt klart med en gang; vårt mål er ikke at du skal bli kjempegjerrig eller føle dårlig samvittighet av å bruke penger. Vi har bare et ønske om at du skal bruke penger på noe du virkelig har lyst til.

Så, har du tenkt over at valgene du tar har en alternativkostnad? Alternativkostnaden ved å bruke 100 kroner på en saftig kebab fem sene lørdager, er en flybillett hjem til mamma og pappa.  Alternativkostnaden for en lunsj på skolen til 50 kroner, tre ganger i uka, er i løpet av året en feriehelg i London til 8 000 kroner (med shopping).

Vi hørte tidlig om begrepet alternativkostnad i økonomiundervisningen, men begrepet er for lite kjent for allmenheten. Definisjonen er: dersom du kan velge mellom alternativ A og B, men velger A, er alternativkostnaden de fordelene du går glipp av ved å ikke velge B. Si at Ola Nordmann har 5 kroner i lommen og lyst til å kjøpe en frukt til lunsj. I kantina har de epler og bananer. Etter en nøye vurdering bestemmer han seg for en banan til 5 kr. Alternativkostnaden hans blir i så fall eplet han ikke får kjøpt. Alternativkostnad er altså ikke alltid penger, slik vi er vant til at de fleste kostnader er, men det kan være ting eller opplevelser du går glipp av fordi du velger de bort.

TEKST: Martin Aasheim Boger, Økonomiformidlingen

TEKST: Martin Aasheim Boger, Økonomiformidlingen

Vi kan knytte dette til hverdagslige valg og til de store valgene i livet. Hvor du velger å handle mat innebærer en alternativkostnad. Du velger vel som regel å gå i den vanlige faste kjedebutikken din? Den som ligger nærmest? Da går du kanskje glipp av en fantastisk matbutikk rundt hjørnet som har et godt utvalg av orientalsk og asiatisk mat. Når du bruker en kveld eller noen timer i en helg til å lese fag, har du valgt bort å se på tv.

Du føler kanskje ikke du har tatt så mange store valg i livet enda? Du har valgt å ta en høyere utdanning – et valg vi selvfølgelig støtter! Du bør likevel være klar over at hvert år du studerer, velger du bort en årsinntekt. Hvis du ender opp med å konte et år vil dette i realiteten, når vi regner med alternativkostnaden, koste deg studielån det året du konter og den årsinntekten du kunne hatt hvis du hadde vært i jobb. Slik kan det å stryke på et par eksamener fort bli litt dyrere enn du kanskje var klar over.

Videre i livet har du kanskje lyst til å gifte deg? Da velger du en person du vil tilbringe resten av livet ditt med, og har i realiteten valgt bort alle andre. Dette betyr at alternativkostnaden til å gifte seg med denne personen er alle de andre personene du kunne ha giftet deg med. Da skjønner alle at dette er en viktig beslutning og en fantastisk kjærlighetserklæring til denne ene utvalgte personen!

Alternativkostnaden gjennomsyrer alle våre valg. Forholdet vårt med den er kanskje ambivalent; den informerer oss om at vi har flere alternativer med pengene våre, og den gjør valgene vi tar litt dyrere. Med begrepet i bevisstheten er vi imidlertid overbevist om at vi fatter bedre valg. Vi vil ønske deg lykke til videre med alle dine store og små valg. Husk at du har alltid et alternativ, det er bare ikke sikkert du vet om det. Nå håper vi at alternativkostnaden ved å lese denne artikkelen var lavere enn nytten den gir.