Hvor har det blitt av alle gutta?

sv_sucks_JHM_01

ARKIVFOTO: Jarle Hovda Moe

LESERINNLEGG

Ønsker du å skrive et innlegg? Send inn til debatt@studvest.no

Rose Fagerheim, profilbilde

TEKST AV: Rose Fagerheim, tidligere bachelorstudent i sammenliknede politikk  ved UiB

Ingeborg Sivertstøl skriver om jentene på sammenliknede politikk som måtte sitte igjen fordi foreleseren mente at de burde delta mer. Da jeg leste det var jeg tilbake på U.Phil cirka 2008 på sampol-forelesning. Jeg ser meg selv tydelig ta notater, mens jeg irriterer meg over hvor mye mennene snakker. Jeg kan pensum bedre, tenker jeg. Likevel rekker jeg ikke opp hånda. Jeg har lært at det er best slik.

For jeg lærte raskt på sampol at da jeg eller andre kvinner kom i fokus på studiet, var reaksjonene fra mannlige studenter og forelesere som et slag i magen. Da jeg var på et seminar, for eksempel, svarte jeg riktig på et faktaspørsmål. Min mannlige seminarleder svarte: «Ja, det svaret høres ut som du har tatt rett ut fra læreboka». Så lo han. Jeg lærte at jeg ikke skulle svare på de «enkle» spørsmålene jeg vet svaret på siden jeg har lest, og var stum som en østers i flere uker.

På et annet seminar valgte jeg å delta aktivt. Etterpå ble jeg stoppet av en mannlig medstudent i gangen som utbrøt: «Du er jo smart. Det hadde jeg ikke trodd». Heller ikke da jeg var stille på forelesning gikk jeg fri for diskriminerende uttalelser. En mannlig foreleser snakket om to kvinnelige valgforskeres studier og sa: «Ja, de jentene driver jo med god forskning». Han tok en tenkepause for å reflektere over hvor utrolig det var. Jeg lærte at det er rart at kvinner kan si noe fornuftig om valg og politikk. Derfor ble jeg overrasket da jeg fikk A på eksamen.

Sivertstøl viser til forskning som viser at mine opplevelser er en del av et mønster som gjør at flere kvinner gjør som meg; sitter tause i forelesningssalen, men gjør det godt faglig. Konklusjonen, derimot, er jeg ikke sikker på om kvalifiserer til bestått. Hun skriver at «til syvende og sist er det kvinnene selv som er ansvarlige for sin egen deltagelse». Kvinner må altså ta litt mer ansvar og skyld for undertrykkelsen de blir utsatt for, mens mennene går fri. Mennene som fikk gå er en del av problemet, men har også en enestående sjanse til å være en del av løsningen.

Min oppfordring til dem er å bruke sin plass og stemme til å stå opp for kvinnene i rommet. Si noe når en foreleser ler av kvinnen ved siden av deg. Anta at kvinnene du studerer med er like skarpe som deg. Snakk foreleseren midt imot om han antyder noe annet om kvinnelige forskere og bruker «jenter» om kompetente damer. Ikke gå når foreleseren sier at vedkommende skal ta en alvorsprat med jentene. Sivertstøl har rett i at det er en lang vei til likestilling. Min drøm er at mennene går den sammen med oss istedenfor å gå ut av rommet.