Ja, kvinner deltar faktisk mindre enn menn

Gender_JK_02

SPENTE. Lise Rakner, professor i sammenliknende politikk, er ikke overrasket over resultatet. –Vi kan takke Studvest og Ingeborg Sivertstøl for dette, for debatten har generert forskning, forteller en smilende Rakner. Her sammen med hovedansvarlig Cissy Ballen. FOTO: JAKOB KNAGENHJELM

Etter debatten om kvinnelige studenters muntlige deltakelse i forelesning i vår, bestemte universitetet at temaet skulle forskes på. Resultatet på sammenliknende politikk er slående.

DETTE ER SAKEN

Tallenes tale er nå klar: Kvinnelige studenter tar ordet mindre enn menn i forelesningssalen, skal vi tro forskningen som nå er utført ved Universitetet i Bergen (UiB). Spesielt gjeldet det kvinnene på sammenliknende politikk.

Mellom 38 og 44 prosent av dem som tok ordet under forelesningene i biologifag, var kvinner. I innføringsfaget på sammenliknende politikk var tallet 12 prosent. 14 av totalt 109 studenter som tok ordet der var kvinner, kommer det fram i forskningen til forsker Cissy Ballen.

– Dette er et slående resultat, forteller Ballen, som tilhører universitet i Minnesota, USA.

Samarbeidsprosjekt

Ballen har sett nærmere på kjønnsrepresentasjon ved muntlig deltakelse i forelesning som ledd i et samarbeidsprosjekt mellom Senter for fremragende forskning, BioCEED og Universitetet i Minnesota. I utgangspunktet skulle kun forelesninger i biologi observert, men etter debatten i vår ble også innføringsfaget i sammenliknende politikk tatt med. Selv om forskningen kun er i startfasen, er noen tall allerede klare. Forskerne har besøkt syv forelesninger ved sampol.

Det var sampol-professor Lise Rakners handlinger som Studvest-kommentator Siverstøl tok utgangspunkt i da hun skrev kommentaren i våres. Rakner er ikke overrasket over resultatet fra observasjonene.

– I konteksten av debatten som pågikk i vår, er ikke dataene overraskende. Poenget er at det er en 12 mot 88 kjønnsulikhet i forelesningen. Om du ikke mener det er viktig, så har du ikke et problem. Hvis du mener dette er viktig, så er det herfra du begynner å jobbe, forteller Rakner.

Rakner forteller at dataene nå gir henne en plattform å jobbe på, og at dette er en prosess som vil komme nedenfra og opp.

––Nå har vi endelig tall, og det er kjempebra. Nå vet vi at det er et strukturelt problem. Dette vil inspirere kollegaer, og jeg tror vi kan utrette mye om vi nå spiller på lag med hverandre, forteller Rakner.

Hvorfor er det slik?
Gender_JK_05

BARE BEGYNNELSEN. Den amerikanske forskeren Cissy Ballen håper at forskningen vil føre til mer kvantifisert data om kvinnelige studenters muntlige bidrag på forelesning. – Jeg tror kvinner er sosialisert til å opptre på en bestemt måte. FOTO: JAKOB KNAGENHJELM

Forsker Ballen mener at årsaken til at kvinnelige studenter snakker mindre enn sine mannlige medstudenter kan forklares fra et sosiologisk perspektiv.

– Kvinner er fra tidlig av sosialisert til å ikke skulle ta verken lederrollen eller opptre monopoliserende, slik som ofte studenter som tar ordet i en forelesning er, sier hun.

Rakner er enig, og mener at kvinnelige studenter vegrer seg i større grad for å være en student som tar opp andre studenters tid.

–Når en student tar ordet flere ganger i en forelesning, hvilket det ofte er, kan man se dette på to måter: Personen tar ansvar og følger opp dialog med foreleser, eller personen monopoliserer rommet. Jeg tror mange tenker at studenten monopoliserer rommet, og det virker mer skremmende på kvinnelige studenter, forteller Rakner.

– Hva med å peke ut enkeltstudenter til å snakke, slik at kvinner i større grad må snakke?

Gender_JK_04

ENGASJERT. Helt spontant sendte sampol-professor Lise Rakner de mannlige studentene ut, og holdt de kvinnelige studentene igjen for en alvorsprat. FOTO: JAKOB KNAGENHJELM

– Dette tror jeg ikke er en riktig måte å løse problemet på. Da unngår man de bakenforliggende årsakene, og tar ikke tak i det virkelige problemet. Kvinner må ta ordet frivillig, og det må føles riktig, forteller Rakner.

Les også: UiB-rektor og instituttleder: – Vi kjenner oss ikke igjen

Tydelige forskjeller mellom kvinner og menn

Seminarleder i innføringsfaget på sammenliknende politikk, Mariana Qamile Rød, forteller at det ikke er like lav representasjon blant kvinner i seminargruppene som i forelesningene, men at hun legger merke til mange forskjeller mellom kjønnene.

– Jentene unnskylder seg mer, virker mer usikre og skal helst ha lest alt pensum før de tar en diskusjon. Kroppsspråket og stemmevolumet er annerledes, jentene sitter mer sammentrukket og snakker lavere, mens guttene lener seg litt mer over bordet og snakker med høyere volum, forteller Rød og fortsetter:

foto-privat

LEDERROLLEN. Mariana Qamile Rød har vært seminarleder for hundrevis av studenter på innføringsfaget i sammenliknende politikk. – Ofte er det én til tre studenter som tar en naturlig lederrolle og snakker mye i seminargruppen. I 7-8 av 10 tilfeller er dette en gutt, sier hun. FOTO: PRIVAT

– Jentene virker mer redde for å ta plass, mer konfliktsky og jeg ser at jentene oftere blir avbrutt enn guttene. Jentene er mer nyanserte når de diskuterer, mens guttene har en tendens til å legge frem argumentet sitt, tenke at diskusjonen er over og at de vant. Dette er selvfølgelig ytterkanter, men også inntrykket jeg sitter med.

Hun påpeker at problemene først og fremst er strukturelle, og at det ikke blir riktig å legge skylden på jentene.

Lasse Andrè Raa, som også er seminarleder i innføringsfaget til sammenliknende politikk, kan ikke nekte for at guttene er mest aktive på seminarene. Likevel mener han det bør nyanseres noe.

– I praksis er det få studenter som er veldig ivrige og deltar mye, og disse studentene har en tendens til å være menn. Likevel er både menn og kvinner blant det forsiktige flertall, og utfordringen er å skape et klima der disse studentene tør å delta, enten de er kvinner eller menn, forteller Raa.

Det er nå arbeidet begynner

Rakner har troen på at dette bare er starten på et forskningsprosjekt som vil utrette mye.

– Jeg håper vi kan fortsette dette forskningsarbeidet utover våren også. Jeg ønsker at studentene skal engasjere seg også, fordi det er så viktig. Faktisk kan vi takke Ingeborg Sivertstøl og Studvest for dette. Dette har bidratt til å generere forskning  og er bare begynnelsen, forteller en smilende Rakner.