– Jeg har måttet kjempe meg frem

Lisa_Loven_Kongsli_LRT_07

MYTISK YRKE. – Man føler kanskje at skuespiller er et slags mytisk yrke? Mens legen kan gjøre deg frisk, eller arkitekten kan bygge et hus som du kan ta på – noe håndfast. Men skuespill, hva er det liksom, spør skuespiller Lisa Loven Kongsli. FOTO: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN

Det hele startet med en salamipakke. Nå spiller Lisa Loven Kongsli hovedrollen i filmen «Turist».

Lisa Loven Kongsli

- Født i Oslo 23. desember 1979.

– Utdannet skuespiller ved Lee Strasberg Theatre & Film Institute i New York

– Har en bachelorgrad i reklame og kommunikasjon fra Westerdals School of Communication i Oslo.

– Har spilt i blant annet filmene «Fatso» (2008), «Knerten» (2009) og «Kompani Orheim» (2012), samt TV-seriene «Orkestergraven» (2010 – NRK) og Hvaler» (2010 – TV2).

– Jeg må nesten få tid til å amme litt også?

Stemningen er rolig og avslappet på en hektisk måte i konferanserommet til Bergen Kino. Skuespiller Lisa Loven Kongsli vandrer frem og tilbake og opptrer som om vi egentlig er hjemme i hennes egen stue. Hun er aktuell som karakteren Ebba, hovedrollen i den norsk-svenske filmen «Turist» som nettopp har hatt premiere på de norske kinolerretene. Tidspunkter skal overholdes og intervjuer gjennomføres, men midt i det hele sitter lille Johanne, som på kort tid har blitt mer verdensvant enn småbarn flest.

– Hun har nok gitt meg en slags bakkekontakt. Det å bli mor har vært ganske overveldende, men det har nok gjort meg litt fattet midt i hele dette sirkuset.

Hoppeslott i Cannes

– Helt siden jeg ble mor i april har det vært full fart hele tiden. Vi kom nettopp tilbake fra en filmfestival i Tyrkia, og hun var bare tre uker da vi var i Cannes. Da var jeg ganske nybakt mor og hele opplevelsen var både kjempespennende og overveldende.

– Det var overveldende at filmen faktisk kom med i Cannes. Vi hadde tulla med det på settet, men det ble faktisk noe av. I tillegg klarte vi å vinne juryens favorittpris. Det hele utviklet seg, og ble som et hoppeslott som bare fortsetter og fortsetter.

Håndbevegelsene peker til himmels og det er tydelig at hun er både glad og stolt over de positive reaksjonene.

Lisa_Loven_Kongsli_LRT_01

FOTO: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN

Motstand hjemmefra

Vi blir avbrutt av en telefon fra barndomsvenninnen som vil inn for å passe Johanne og levere fra seg klær. Mens hun låser opp døren påpeker Kongsli at skuespiller er noe hun alltid har hatt lyst til å bli, og det hjalp på at mange av barndomsvenninnene hadde samme drøm.

– Moren til en venninne av meg jobbet på det Norske Teateret hvor vi fikk lov til å være med bak scenen. På den måten ble vi kjent med magien på teateret ganske tidlig.

Tross det tidlige møtet med teateret var det filmkarrieren som tok henne imot med åpne armer. Lattermild lener hun seg tilbake i stolen og mimrer.

– Da jeg var fjorten gjorde jeg en reklamefilm for Gilde salami. Jeg ble salamidama! Vi filmet mye på natten, så jeg måtte ta fri fra skolen. Det var veldig stas – jeg hadde det gøy fra første stund.

Ukonvensjonelle veier er sjelden de letteste, noe Kongsli har fått erfare. Litt betenkt forteller hun om hvordan hun måtte lære foreldrene alt om yrket hun hadde valgt, ettersom de ikke forstod hva det innebar.

– Det har rett og slett vært litt motstand hjemmefra. Jeg tror mor og far personlig synes det har vært litt strevsomt å se hvordan jeg har kjempet og kjempet for å klare å leve av dette her. Men de har jo støttet meg og heiet på meg.

Den perfekte plan B

Ettersom hun ikke gikk på Teaterhøyskolen har hun måttet gjøre seg kjent med miljøet utenfra.

– Du virker litt fremmed, og de vet ikke helt hvem du er, hva du står for, eller hvor flink du er. Arenaene man kan vise seg frem på er relativt få.

Løsningen ble å pakke sakene og dra for å studere på «Lee Strasberg Theatre & Film Institute» i New York. Dette valget er det veldig tydelig at hun ikke angrer på, og minnene strømmer på idet hun forteller.

– Et godt tips til alle studenter som setter seg mål er at de alltid må ha en litt morsommere plan B enn plan A. Da blir det ikke så dumt om plan A ikke fungerer.

– Jeg er kjempefornøyd med at jeg har gjort det jeg har gjort, og gått den veien jeg har gått. Jeg har jo måttet kjempe meg frem, men det har på en måte blitt min kamp da, ref. Knausgård. Mine egenerfarte lærepenger er det ingen som kan ta fra meg.

Punkterte Hollywood-mytene

Kongsli studerte i både New York og Los Angeles og beskriver de to byene som ganske motsatte. Å punktere det mytiske rundt Hollywood lærte henne mye.

– Amerika lærte meg nok å få troen på meg selv. Der borte må man det, siden det er så mange om beinet. Jeg fikk vel litt baller av å være der.

Både hun og venninnen som sitter i bakgrunnen ler godt av dette.

– Studietiden var helt fantastisk. Jeg levde døgnet rundt og sov kanskje tre timer hver natt, og benyttet hele døgnet i New York. Jeg var en aktiv student som sugde til meg kunnskap og fikk maks ut av det, både i klassen og med lærere og medstudenter og livet.

I en by full av folk med ambisjoner om å bli skuespillere, er det ikke så lett å skille seg ut. Svaret hennes ble å dra hjem til Norge og Skandinavia.

– Da jeg var ferdig i 2008 syntes jeg det var spennende å se at Skandinavias filmindustri begynte å låne hverandres folk. Jeg ante at det var i ferd med å bli en større tendens. Grunnene til at jeg dro hjem materialiserte seg i «Turist».

– Du må ville det noe inn i helvete!

Rådene er mange til andre som ønsker å bli skuespillere, men hun gjør det klart at det er et beintøft yrke.

– Skal jeg være ærlig nå? Du må ville det noe inn i helvete! Det kan du godt skrive med feite bokstaver, hilsen meg. Ellers er det ikke noe vits i å prøve. Folk som blir skuespillere tilhører på en måte en egen rase. Så prøv først og fremst å svare på det spørsmålet i deg selv: vil jeg bli skuespiller, og hvorfor vil jeg det.

Oppgitt rister hun på hodet og peker engasjert på seg selv.

– Har du litt for lang nese passer du ikke inn fordi hovedrolleinnehaveren også har lang nese. Da kan ikke du ha det, for da blir det to med lang nese. Det er så marginalt! Det er for litt spesielle folk som har en evne til å aldri gi opp.

Kjenner seg igjen i Ebba

Karakteren Ebba i «Turist» har ambisjoner om å være en vellykket tobarnsmor og har jobbet hardt for å få familien opp og stå.

– Jeg tror hun er ganske lik meg. Jeg kjenner meg igjen i Ebbas kamp. Det er jo på en måte det samme jeg har satt i gang nå, siden jeg fikk Johanne og skal gifte meg.

Med tanken på dette dukker det opp et stort smil. Hva hun selv hadde gjort i en slik situasjon som blir presentert i «Turist» er hun ikke sikker på, men håper folk sitter og stiller seg selv det spørsmålet etter å ha sett filmen.

– Det er litt av det jeg synes gjør filmen spennende. Vi kan ikke forhåndsdømme slike situasjoner før vi har vært i en så ekstrem situasjon selv.

Ble kjent på Skype

Nå begynner tiden å renne ut og Kongsli sjekker klokka. Etter å ha konstatert at vi fremdeles har mer tid sier hun at mestringsfølelse er en av tingene hun sitter igjen med etter innspillingen.

– Jeg har jo klart å utfordre meg selv ved i det hele tatt å gjennomføre den jobben. For meg personlig har det vært stort at jeg klarte å trosse min egen frykt og dårlige selvtillit.

Selve innspillingen foregikk mellom første uken i mars og andre uken i oktober i fjor, og bestod av over seksti opptaksdager, noe som er nesten dobbelt så mye som normalt for norske filmer.

– Vi begynte filmopptaket i Alpene og det var nok bra å bli kjent i det universet filmen foregår i før vi skulle inn i hotellet og spille på våre psykiske følelser. Jeg har mange morsomme opplevelser derfra samtidig som det selvsagt var tøft også. Vi ble en stor vennegjeng etter den reisen. Johannes og jeg, som skulle spille mann og kone, «Skypet» sammen i en time hver dag før vi begynte opptakene, bare sånn at vi ble kjent med hverandre.

Et stort uttrykksbehov

Kongsli er en person som ikke ønsker å bare være utøvende skuespiller, men også skapende. Nettopp derfor har hun søkt tilbake til skolebenken.

– Det å sette meg på forelesning og få informasjon er helt nydelig. Det har inspirert meg veldig, og holdt driven min oppe. Jeg har faktisk en bachelorgrad i reklame og kommunikasjon, så jeg er «Art Director». Først ble jeg det, og så ble jeg skuespiller. Ved siden av å jobbe studerer jeg nå teatervitenskap, kunsthistorie og estetikk på Blindern.

Fremtiden kan i følge henne selv bringe med seg alle slags muligheter. Med et glimt i øyet og hyppige blikk mot lille Johanne forteller hun villig om planer, drømmer og prosjekter hun vil sette i gang.

– Jeg sa til kjæresten min her forleden dag at om jeg hadde vunnet ti millioner i lotto, så kunne jeg ha studert medisin og blitt barnelege. Jeg tror ikke nødvendigvis at jeg bare skal være skuespiller. Akkurat nå er det mammarollen som er viktig for meg, men i tillegg har jeg en liten rolle hvor jeg spiller statsministerens kone i en norske serie som heter «Okkupert» som kommer neste år på TV2. Ellers har jeg et par prosjekter på gang som foreløpig bare foregår i kulissene.

Kongsli er en travel dame, noe som bare blir enda mer tydelig idet Johanne gir lyd fra seg samtidig som en ny journalist entrer rommet og forventer hennes fulle oppmerksomhet i deres tildelte minutter. Til tross for omstendighetene ser hun ut til å trives med det hun gjør. Det er jo tross alt dette hun har jobbet for.

– Jeg har et stort uttrykksbehov. Et så aktivt menneske som meg holder alltid på i mange ulike leirer samtidig.