Jeg vil være evig student

Stine Christensen_bylinebilde_høst2015

FOTO: Hanne Dahl Geving

First price-dopapir, nudler og midtukefyll, jeg kommer til å savne dere.

APROPOS

Apropos er den frie spalten der Studvest-journalistene kan skrive om akkurat det de vil. Språket er ofte i muntlig form, og med et glimt i øyet. OBS! Spalten har høy førekomst av satire, sarkasme og ironi, og bør tas med en klype (noen ganger en neve) salt.

I skrivende stund er det 164 dager, 17 timer, 14 minutter og 32 sekunder til jeg skal levere bacheloroppgaven.

Tanken på det gjør meg både glad, stolt og spent, men mest av alt stresset. Skikkelig stresset. Skal jeg liksom skaffe meg jobb nå da? Stå opp grytidlig hver morgen, presse meg inn på stappfulle tog, hive i meg kaffe og sovne på sofaen av utmattelse klokken seks hver ettermiddag? Nei, takk.

Jeg vil mye heller bekymre meg for om forelesningen starter ti eller kvart over ti, om pensumboken er for gammel eller irritere meg over gutter som ikke svarer på Snapchat (hva er greia med det, forresten?)

For hvis jeg ikke hadde levd med tynn lommebok og et halvtomt kjøleskap, hvordan skulle jeg da satt pris på mammas mat når jeg kommer hjem? Hvordan skulle jeg da satt pris på at noen spanderte en bukse, kinobilletter eller et restaurantbesøk på meg?

Jeg vil heller irritere meg over skitne stekepanner i kollektivet, hår i dusjen og at vi er tomme for dopapir. Igjen.

Selv om tanken på levende blomster, leilighet for meg selv og kattepus får hjertet mitt til å banke litt fortere, er det ikke min tur riktig ennå.

Jeg vil heller gå tom for rene klær, bruke resten av stipendet på nattmat eller skravle med mine roomies til klokken nærmer seg forelesning.

Studietiden går fryktelig fort, og inntil videre skal jeg virkelig nyte muligheten jeg har til å danse med venner på byen opptil flere ganger i uka, ligge i sengen med Netflix til klokka blir halv fem og spise frossenpizza til middag tre dager på rad.

Takk Gud for at det er mediekrise, slik at jeg sannsynligvis får muligheten til å leve i denne herligheten et par år til uansett. God jul!

Stine Christensen