Kommunen stopper utvekslingsdrømmen

Handikaputveksling_HJG_4

EKSAMENSMODUS. Karina Harkestad er halvveis på profesjonsstudiet i psykologi. Det betyr mye lesing. – Nå nærmer eksamen seg, så jeg har ikke tid til å bruke like mye energi på saken min. Det er veldig trist, sier hun. FOTO: HILDE JUVEN GJÆRDE

Karina Harkestad har bestått alle opptaksprøver, og fått tilbud om utveksling ved Berkeley University i California. Men kommunen lar henne ikke dra.

DETTE ER SAKEN
  • I desember i fjor søkte Karina Harkestad om brukerstyrt personlig assistanse (BPA) i utlandet til Bergen kommune.
  • I januar fikk hun avslag på grunn av en femukers regel kommunen praktiserer som sier at «Ordningen med BPA fra Bergen Kommune opphører ved fravær fra kommunen ut over 5 uker».
  • Harkestad klaget til fylkesmannen, og i slutten av april, etter en pågående dialog og et møte, fikk hun endelig avslag også derfra.
  • Helse- og omsorgsdepartementets Prop 86. L (2013-2014) som omtaler retten til personlig assistanse, er klar på at ordningen er laget for å gi funksjonshemmede full styring over eget liv.
  • Av preposisjonen fremgår det at BPA kan benyttes på reiser både i inn- og utland, så lenge det er innenfor arbeidsrettslige bestemmelser og innenfor de timene hver enkelt er tildelt.Kilde: Handikapnytt.

– Det verste er ikke at jeg ikke får dra, men at jeg ikke får muligheten til å velge mellom å dra eller ikke dra, sier psykologistudent ved Universitetet i Bergen (UiB), Karina Harkestad.

På grunn av en medfødt muskelsykdom er Harkestad avhengig av assistanse. En del av den assistansen er brukerstyrt personlig assistanse (BPA), som hun i dag får gjennom Bergen kommune. Den støtten nekter kommunen å gi hvis psykologistudenten drar på utveksling for et semester til høsten.

– Treffer rett i hjertet

Funksjonsnedsettelsen gjør det vanskelig å få arbeidserfaring underveis i studietiden. Derfor er det ekstra viktig for henne å få reise.

– Det er en måte å vise at jeg tar initiativ og har driv, slik at jeg stiller sterkere som jobbsøker senere. Og ikke minst ville det vært en opplevelse for livet, sier hun.

Men den opplevelsen virker det som hun må se langt etter. Bergen kommune har nemlig besluttet å nekte personer som bruker BPA å ta med assistenter ut av kommunegrensen i mer enn fem uker per år. Da Harkestad søkte om BPA i utlandet i desember i fjor, kom det et kontant nei fra kommunen. Psykologistudenten klagde til fylkesmannen, men fikk avslag også derfra.

Internasjonalt, miljø- og likestillingsansvarlig i Studentparlamentet ved UiB (SPUiB), Johanne Vaagland, beskriver saken som et inngrep i Harkestads frihet som ikke bør forekomme.

– Denne saken treffer meg rett i hjertet. At høyrekommunen Bergen, som kjemper for individuelle rettigheter og friheter, fører sånne rigide regler synes jeg er veldig dumt, sier hun.

Press fra universitetet

Saken til Karina engasjerer også UiBs ledelse. Da rektor Dag Rune Olsen fikk høre om saken tok han personlig kontakt med kommunaldirektør Nina Mevold.

– Internasjonalisering er svært viktig for universitetet, og vi vil gjøre alt vi kan for å tilrettelegge slik at hun kan dra på utveksling.

Han får støtte fra ledelsen ved Det psykologiske fakultet som også har tilbudt seg å bidra økonomisk hvis det skulle være nødvendig.

– Det er viktig at studenten får ta deler av graden ute, uavhengig av funksjonsnivå. Ingen skal være ekskludert, sier seksjonssjef ved fakultetet, Frode Randal.

Ifølge kommunen er det imidlertid ikke det økonomiske aspektet ved tjenesten som er hovedutfordringen.

– Vi har det faglige ansvaret for våre helse- og omsorgstjenester. Selv én student i Danmark kan være problematisk å følge opp, men har vi ti studenter på forskjellige kontinenter, så kan du se for deg hvordan oppfølgingen blir. Det er krav til at vi fører tilsyn, og skulle det bli problemer trenger vi tilstedeværelse, forklarer kommunaldirektør Nina Mevold.

– Ville tenkt det samme

Hun skjønner det føles urettferdig.

– Jeg ville tenkt akkurat det samme selv. Men som forvalter av kommunale tjenester må vi forholde oss til regelverkene, og det er dette som er begrunnelsen.

Mevold setter pris på dialogen med universitetet, men har vanskelig for å se for seg at kommunen kan fakturere universitetet for driftsutgifter, som foreslått.

– Begge skulle ønske vi kunne gjøre noe for å gi henne muligheten, men alle som søker må bli behandlet likt. Vi kan ikke invilge noe til noen og ikke til andre.

Nå forteller hun at kommunen har kontaktet andre universitetskommuner for å høre om deres praksis. Så langt virker det ikke som en hyppig problemstilling.

Harkestad på sin side begynner å miste håpet. Skolepengene skulle vært betalt, og rundt henne har medstudenter begynt å kjøpe flybilletter.

– Hva er sjansene for at Harkestad får dra på utveksling til høsten?

– Hun må nok kartlegge om det er andre muligheter enn BPA. Våre regler er et bystyrevedtak, det høyeste vi har i kommunen. Antakelig vil nok tidsaspektet ikke spille til hennes fordel, svarer Mevold.

 

Varierende praksis

Harkestads sak gjør forbundsleder i Norges Handikapforbund (NHF), Arne Lein, oppgitt.

– Stortinget har vært tydelige på at oppholdssted ikke skal være avgjørende. En som har et grunnet opphold i utlandet, må kunne ta med seg BPA-rettigheten til det stedet som vedkommende oppholder seg, enten det er i Norge eller i utlandet, mener Lein.

Han mener dette ikke bare gjelder Bergen, men at hvor lenge man får ta med assistansen utenfor kommunen varierer fra kommune til kommune.

– Det har med at vi venter på forskrifter angående loven om BPA som skal komme før sommeren, som ennå ikke har kommet. Det er dumt når rettighetsfestingen ble realisert allerede før nyttår, forteller forbundslederen.

Denne variasjonen er ikke kommunaldirektør Mevold kjent med.

– Jeg har heller ikke systematisk sjekket det. Men alt som kan klargjøre dette regelområdet er flott, og bør jobbes med, sier hun.

– Hva forventer dere i NHF skal gjøres i denne saken?

– Vi forventer at kommunen innser behovet vedkommende har, og at assistansebehovet er like stort hvor som helst i verden. For å kunne være en aktiv samfunnsborger er dette helt avgjørende, ikke bare for å få realisert seg selv, men også få den riktige utdannelsen, sier Lein.