Kristendommen på egne bein

Bergenskirken_HJG_01

GODT MARKED. - I Bergen er det mange menigheter å velge mellom, noe som kan gjøre det lettere å være kristen og flytte hit, sier Inge Høyland, Studentprest i Bergen. Foto: Hilde Juveland Gjærde

Selv om kirken ikke lenger er en del av staten, preger den fortsatt hverdagen til halvparten av norges befolkning.

Journalistikkstudent Magnus Buseth Danielsen vokste opp i et kristent hjem. Selv om han beholdt sin barnetro, var det først som 17-åring han bestemte seg.
– Jeg fikk plutselig en intens god følelse, der jeg følte Guds nærvær og kjærlighet. Det var en tydelig følelse som gjorde at jeg forsto at det måtte finnes en gud. Det var ikke noe vits å lure på det lenger.
80 prosent av befolkningen er medlemmer i Den norske kirken (folkekirken), men bare 50 prosent av Norges innbyggere oppgir at de tror på Gud.
– Det er egentlig ikke utfordrende å leve den kristne livsstilen jeg ønsker å leve. En misoppfatning jeg ofte møter, er at det er kjedelig å være kristen, men det er det absolutt ikke, sier Danielsen.

Fire på HiB– Misoppfattelser

Dag Øistein Endsjø, professor i religionsvitenskap ved UiB, forteller at det i utgangspunktet kan være uproblematisk å være kristen i Norge.
– Det kommer an på hvilket kristent miljø du kommer fra. Noen av de kristne miljøene utenfor folkekirken, som man ofte tenker at sliter med å passe inn i vårt sekulære samfunn, er egentlig ganske innadvendte. For dem betyr det ikke så mye hva resten av landet gjør. De kristne som klager mest, er derimot de som ønsker å tvinge sine kristne syn over på folk flest, de som misliker at samfunnet har mistet sitt tradisjonelle kristne verdigrunnlag.
Norske mediers dekning av religion og tro har blitt bedre synes Endsjø. Men den er fremdeles ikke er fullt så god som i en del andre land.
– Det er jo flere misoppfattelser som går igjen. Blant annet at konservative religiøse har en mer «ekte» tro enn de liberale religiøse, noe som er helt feil. Det virker også å være en forståelse av at hva som er sann religion alltid er forbundet med hva som står i ulike hellige tekster, men det er jo ofte ikke tilfellet.
Statistikken er nedadgående for folkekirken. I 2013 var det seks prosent færre barn som ble døpt i kirken enn i 2008, og medlemstallet i folkekirken har gått ned med fire prosent i samme periode. Inge Høyland, Studentprest i Bergen, forteller at det har blitt en mer krevende situasjon for kirken i Norge.
– Det er ikke lenger selvsagt at man er kristen i Norge. I tillegg er kirke og stat i ferd med å skille lag. En konsekvens av dette er at kirken i fremtiden står mer på egne ben.

– Ikke lenger moralsk autoritet

Foreløpig kan mellom tre og fem prosent av befolkningen ikke gifte seg i kirken, fordi de er homofile. Våren 2014 valgte Kirkerådet å ikke ta stilling til spørsmålet om hvorvidt likekjønnede skulle kunne vies i kirken. I september er det kirkevalg, hvor det ventes at debatten vil blusse opp igjen. Studentprest Høylands sympati ligger hos de som er kristne óg homofile.
– Denne debatten handler egentlig om ulike bibelsyn. Litt forenklet sagt er sakens kjerne om man skal ta budskapet bokstavelig eller om det er rom for tolkning. Om homofile skal kunne vies i kirken diskuteres overalt blant kristne i Norge, men debatten må også tas på øverste hold (Kirkemøtet, journ.anm.).
Journalistikkstudent Danielsen synes det er en vanskelig debatt uten en klar løsning. Han er opptatt av at man skal møte mennesker med respekt og kjærlighet uansett hvem de er, slik Jesus gjorde.
– Det er ikke vår oppgave å dømme homofile. Vår oppgave som kristne er å vise kjærlighet til absolutt alle, noe som også innebærer å inkludere homofile i kirken. Jeg har ikke noe imot noen som er homofil, men homoseksualitet er likevel en synd.
Professor Endsjø mener debatten om om homofiles rolle innad i kirken gir et godt bilde på kirkens posisjon i samfunnet nå. At opinionen går i mot kirkens ståsted, og mener at likestilling av homofile er selvsagt, er et eksempel på at kirken har mistet sin moralske autoritet i samfunnet.
– Det svekker også troverdigheten til en samfunnsinstitusjon at den fremdeles aksepterer diskriminering av både kvinner og homofile i sine egne rekker, noe som er i strid med grunnleggende menneskerettigheter ellers i samfunnet. Det er viktig å være klar over at det er mye mer i bibelen som forsvarer rasisme og kvinneundertrykkelse enn som sier at likekjønnet sex er galt, men det er jo noe kirken ikke ønsker at vi skal huske.

– Påsken større enn julen

Religionsprofessoren forteller at det er påsken som egentlig er den store høytiden innenfor kristendommen, men av populærkulturelle årsaker drar kirken flere folk til julegudstjenester enn påskemesser.
– Disney, Dickens og Donald Duck har jo gjort sitt for denne utviklingen ved nettopp å forvandle julen til årets virkelige store høytid.
Student Danielsen gleder seg til påsken, også av ikke-religiøse årsaker.
– Jeg er jo i kirken hver søndag uansett, og kommer til å gjøre det i påsken også. Men jeg ser mest fram til er å dra på hytten, stå på ski og spise godteri. Jeg har aldri hatt tradisjon for å feire påsken noe mer enn det.

Student_HJG_06

TROENDE STUDENT. Magnus Buseth Danielsen forteller at troen er tilstede i alt han er og gjør. – Den inngår i alle avgjørelser jeg tar. FOTO: Hilde Juveland Gjærde