Sirenenes seierssang

Vakre pikestemmer flyter nedover trappene på et helligdagsstengt psykologisk fakultet og trekker de som har forvillet seg inn i bygget oppover i etasjene som en usynlig hånd. Man mister sin satte kurs og lar seg drive av gårde med de lyse stemmene. I det man trer inn på seminarrommet i fjerde etasje overdøver vakre o-er, i-er og andre vokaler all mas og støy fra byen, kun avbrutt av dirigentens mørke formaninger.

MED BLOMSTER I HåRET

Men idyllen får en brå slutt når dirigent Espen Rotevatn gir beskjed om at oppvarmingen er over og tiden er inne for å gå til Grieghallen. Etter en kjapp gjennomkjøring der er det ut igjen, der jentene får lagt siste lag sminke, kjøpt drikke og ikke minst satt på plass den obligatoriske blomsten i håret.

Blomsten er en viktig indikator til alle som blir betatt; er den på høyre side er de opptatt, men er den på venstre side er det rom for romanse.

– Vi er jo på mange måter outsidere, som eneste studentkor, sier dirigent Rotevatn, men understreker at de har gode sjanser.

– Sirenene vant jo forrige gang de var med, og gjør mer ut av seg på scenen enn de andre korene.

VERDSETTER JOBBEN

Rotevatn har ledet Sirenene i tre år og skjønner at mange ser for seg det blir mye kakling og mas, men sier at det først og fremst er en positiv opplevelse.

– Det er jo utrolig sosialt, og det er sjeldent jeg tenker over at jeg er eneste mann. I tillegg er det alltid mange som vil være med, og de som slipper igjennom nåløyet holder derfor høy standard, og det er morsomt å lede så flinke sangerinner, sier han.

– Jeg vet det ikke går til helvete, spørsmålet er om det går bra eller dritbra, sier Rotevatn.

– Griegsalen er jo en scene for store orkestre, og man kan fort føle at man synger veldig alene og derfor ikke tør å ta i ordentlig. Men vi har snakket om dette og har jo sunget i vanskelige lokaler før, så jeg har en god følelse.

GLEDE OG NERVER

– Jeg gleder meg mest, men er selvfølgelig nervøs også, sier Helene Aasebø, som skal synge solo på «I Will Always Love You», og dermed har grunn til å ha litt ekstra nerver.

Imens Sirenene venter på å gå på scenen blir stemningen stadig mer anspent, det er nynning, nervøs latter, gruppeklemmer og lykkeønskninger, men da dirigent Rotevatn hysjer på dem og døren inn til salen åpnes, er det som om roen og sikkerheten senker seg over dem.

De trer inn i den mektige salen, som omtrent sluker det lille studinekoret i sin enorme buk. Men når de begynner å synge vinner de sakte over tomheten og fyller hele rommet med sang, publikum reagerer med applaus og latter. Sirenene kaprer nye fans for hver strofe, og bak scenen etter opptredenen er det bare store smil og fornøyde ansikter å se.

– Jeg er kjempefornøyd, sier Aasebø, dette gikk helt strålende!

Det syntes dommerene også, for studinekoret Sirenene gikk videre til Best of -finalen på lørdag og vant også den. I tillegg vant de publikumsprisen.

Debattregler

• Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
• Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
• Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.