Ironisk nok har støybandet Supersilent alltid gått stille i dørene.
Nye utgivelser fra gruppen blir knapt nok annonsert før de plutselig dukker opp, og da alltid med et omslag som til forveksling er lik forgjengeren. Det er Kim Hiorthøy som står bak designkonseptet, og på «Supersilent 7» spiller han en større rolle enn vanlig.
Gruppas syvende utgivelse er nemlig et konsertopptak fra Parkteateret i Oslo, utgitt på en særdeles lekker DVD som kan skryte av både Dolby Digital og DTS-lyd. Med Hiorthøy som regissør og mastering av Helge «Deathprod» Sten, er bilde- og lydkvaliteten absolutt på topp. Ikke en gang en menyfunksjon får komme i veien for minimalismen: putt inn platen i spilleren og avspillingen starter direkte, noe som også gjør det mulig å nyte musikken med fjernsynet slått av.
Ikke at det finnes noen grunn til det: Supersilents konsertopptredener er sporadiske men legendariske, og kvartetten har tydeligvis hatt en av sine beste kvelder denne sensommernatten på Parkteateret.
Med Jarle Vespestad bak trommene, Arve Henriksen på trompet, Ståle Storløkken på keyboard og med Helge Sten surrende bak sin «audio virus» skifter musikken fra nådeløs støy til váre passasjer som bringer tankene hen mot den mer elektroniske delen av norsk jazz. Og akkurat jazz er et nøkkelord her, i alle fall improvisasjon. Da gruppen gikk på scenen sammen for første gang under Nattjazzen i 1997, den gangen under de respektive navnene Veslefrekk (Storløkken, Henriksen og Vespestad) og Deathprod (Sten), var det uten noen foregående øving. Improvisasjon har vært innfallsvinkelen siden den gang, og både «1-3», «4», «5» og «6» har bestått av mer eller mindre improviserte ekskursjoner inn i en skittenvakker støyverden.
På «7» har ikke Supersilent hatt den luksusen det er å kunne plukke fra timesvis med lydbånd i studio, som så blir spleiset sammen til en enhet. Derimot er det en enestående sjanse til å se et av Norges mest spennende band kommunisere og bygge opp et monster av en lydmur som de gang på gang bryter igjennom på jakt etter stillheten.
Kim Hiorthøys effektive sort/hvitt-bilder gir konserten et veldig stilistisk preg, ofte med fokus direkte på musikerne, men også iblant drivende bort i ufokuserte glimt som bidrar til å bryte opp noe som kunne blitt monotont.
«7» er en gavepakke til alle som elsker støy, frijazz, elektronika, rock og eksperimentell musikk overhodet. Og om du ikke så Supersilent da de spilte på StåOppJazz i høst, bør du i alle fall sikre deg denne DVD-en i hylla.
Print