– Dette er mitt første stykke som regissør, så jeg gutser som et helvete nå. Men det er bare bra, sier den ferske Immaturus-regissøren Erlend Hovgaard (19). 16. mars har forestillingen «Ned til Sol» av Erlend Sandem premiere på studentteateret Immaturus. Hovgaard regisserer stykket sammen med jevngamle Ingrid Solstrand. De er nå langt inne i forberedelsene, men Hovgaard er ikke nervøs.
– Alt har gått overraskende bra. Vi har ikke noen tidsproblemer, slik det ofte er. Det blir i alle fall veldig spennende.
STUDENTAPPELL
«Ned til Sol» er skrevet av den unge norske dramatikeren Erlend Sandem, og kom på tredjeplass i en nordisk dramakonkurranse i 2005. Den handler om to brødre med et svært anstrengt forhold til sine foreldre. Når stykket begynner har den eldste broren, Ole, akkurat kommet tilbake med sin eks-nakomane kjæreste, etter å ha vært borte i tre år. Hovgaard tror stykket vil appellere til bergensstudenter.
– Jeg tror alle mellom 18 og 30 vil like stykket; det er mulig å kjenne seg igjen i det. Dessuten er det ikke for sært, men egentlig ganske folkelig. Jeg og medregissør Ingrid Solstrand førsøkte å sette det opp som et sideprosjekt på dramalinjen på videregående skole for et år siden. Vi fikk dessverre ikke tid tid til å fullføre det. Det er derfor fint med en ny sjanse nå.
Hovgaard forteller at «Ned til sol»-manuset har blitt noe forandret fra det som ble utgitt i 2005. Stykket har blitt tilpasset Immaturus-produksjonen, men også forfatteren selv har gjort justeringer på manuset.
– Vi har fulgt originalmanuset ganske nøye, men det finnes faktisk to versjoner av stykket. Vi begynte å arbeide med den første versjonen, men så skrev Sandem en ny versjon, som vi gikk over til å bruke. Den nye versjonen er i mine øyne klart bedre og fungerer veldig godt på scenen, forteller Hovgaard.
MISANTROPISK LILLEBROR
Det er den yngste broren, Dag, som er hovedpersonen i «Ned til sol». Han har en rekke monologer, der han blant annet siterer filmen «True Romance», skrevet av Quentin Tarantino. Gjennom monologene kommer Dags negative syn på livet klart frem.
– Han er veldig misantropisk og mener at alt vi gjør og sier kun er reproduksjon av det som er gjort og sagt før, sier Hovgaard, og legger til at stykket generelt er nokså kraftig kost.
– Det er et ganske forferdelig stykke, og temmelig tragisk, med narkomane, barn som hater foreldrene sine og slikt. Det verste er at Immaturus skrev i vårprogrammet at stykket skal vises for barn. Det er en misforståelse, og jeg er redd det kan gi feil inntrykk av «Ned til sol». Jeg håper virkelig ingen barn kommer. Egentlig burde det vel vært 16-årsaldersgrense på oppsetningen eller noe sånt.
UTHEV: Jeg håper virkelig ingen barn kommer - Regissør Erlend Hovgaard.