– Jeg ville rett og slett bruke rommet og få energi i bevegelse. Den blir som en slags berg- og dalbane av organisk materiale, sier Stina Sognnæs (22), som ellers er utdannet blomsterdekoratør, og peker på kvistinstallasjonen som slynger seg gjennom de to rommene i første etasje.
SØLER OG ØDELEGGER
Hun er en av de nitten elevene ved Kunstskolen i Bergen (KiB) som i disse dager jobber med å forvandle det gamle kirkehuset i Michael Krohnsgate 57 til et gigantisk kunstverk og en utstilling for allmennheten.
– Vi vil gi elevene erfaring med å jobbe i forskjellige rom og lokaliseringer, sier rektor ved KiB Grethe Unstad, som hvert år jobber for å ordne lokaler avgangskullet kan få boltre seg i.
Å trekke ut av kunstskolen på slutten av andre året er en lang tradisjon for KiB. I mange år fikk de låne lokaler oppe på Hansafabrikken, i fjor flyttet de inn i gamle Stiko-museet, og i år har de altså fått nøkkelen til den riveklare menigheten.
– Vi jobber for å finne lokaler som er litt rå, der elevene kan jobbe fritt uten å tenke på å søle eller ødelegge. Det er fordelen med å finne steder som skal rives eller renoveres, sier Unstad.
VEIEN, IKKE MÅLET
Overalt står det malingspann, papir, kvister og spraybokser - kunstverkene er fortsatt innrammet av et uoversiktlig kaos. Åpningen er på dette tidspunktet tre dager unna, allikevel tar rektor det med knusende ro.
– Vi vil ikke fokusere så mye på utstillingen, men på prosessen: At studentene finner sitt engasjement og møter rommene her på sin egen måte.
Vi loses rundt i etasjene, gjennom alt fra telefonkatalog-huler til strender, new rave-bomberom til glitrende masker og malerier.
– En litt annen verden enn på universitetet, smiler rektor Unstad.
De fleste elevene har ifølge Unstad brukt natt og dag de siste månedene på opptaksprøver til høyskoler og videre utdanning innen visuelle uttrykk og kunst. Så da de entret lokalene på Damsgård i midten av april var det ingen tid til å nøle.
– Du har ikke tid til tanker og planer, du må bare komme deg i gang, og jobbe, jobbe, jobbe, sier elev Stina Sognnæs, og legger til:
– Men det er godt å få strekke seg ut litt, sette igang og bare se hvor det ender.
ÅPENHET
Elevene er vant til å jobbe mye selvstendig, så på dette tidspunktet har lærere blitt til veiledere
– Vi er her mest for å samtale med dem, sette spørsmålstegn ved valgene deres og åpne opp for nye muligheter, sier lærer Patrik Entian og legger til:
– Og holde en åpenhet i prosessen.
Når de skarve dagene kunstverkene er tilgjengelig for allmennheten er over, skal bygget rives.
– Det er egentlig greit, da er vi ferdige med det og kan gå videre, sier Sognnæs, som for sin del går tilbake til blomstenes verden ett års tid.