– Bør føre til økt studentvelferd

Tidligere i høst oppfordret leder i Studentersamfunnet, Pål Andreas Sætre, gjennom et leserbrev i Studvest til debatt om Velferdstingets fordeling av økonomiske midler. Sætre ønsker en bred diskusjon rundt honorering av verv i studentorganisasjonene før høstens budsjettmøte.

– Velferdstinget deler hvert semester ut et begrenset beløp penger. De har derfor ansvar for at disse midlene går dit hvor de skaper mest velferd for studentene, sier Sætre.

Sætre selv får ikke lønn for sitt verv i Studentersamfunnet, og mener arbeidet er givende nok til at eventuell honorering ikke ville forandret hans innstilling til jobben. Han forstår at honorering av forpliktende verv kan forsvares som et ansvarliggjørende tiltak, men betviler effekten av honoreringen. Sætre mener at ideelt sett burde alle verv i studentorganisasjoner være ulønnede.

– Verv i studentmedier hvor det følger et redaksjonelt ansvar, og stoff må publiseres jevnlig, stiller seg noe annerledes. Jeg tror likevel at også studentmediene kunne klart seg uten lønnede verv.

Prioriterer studentvelferd

Ole Fosse Fardal, leder i Velferdstinget, forteller at det er to hovedpunkter som vurderes når søknader om økonomisk støtte behandles: I hvilken grad det er et studentmessig formål drevet primært av studenter, og hvorvidt pengene vil bidra til økt studentvelferd dersom søknaden innvilges. I andre fase vurderes søkerbedriftens konkrete egenskaper.

– Vi ser da på ulike former for dokumentasjon, for eksempel medlemstall, aktivitetsnivå og hvorvidt organisasjonen har en ryddig økonomi, sier Fardal.

På grunn av få søkere til verv innad i Velferdstinget, har det også blitt vedtatt at enkelte av disse skal honoreres. Fardal sier at honorarnivåene til disse vervene er såpass lave at de uansett ikke er av stor betydning for rekrutteringen.

– Å få noen til å besitte en hundre prosents-stilling med det honorarnivået vi har i Velferdstinget i dag, er umulig. Det kan ikke erstatte en normal jobb, og er egentlig en symbolsk sum, poengterer Fardal, som innrømmer at Velferdstinget med fordel kan vurdere alternative måter å gjøre vervene mer attraktive på.

– Umulig uten lønn

Redaktørstillingen i Studentradioen er et av vervene i studentmediene i Bergen som honoreres av Velferdstinget. Radioens redaktør, Marius Kjørmo, er enig i at man bør være forsiktig med å lønne for mange verv. Han legger likevel ikke skjul på at pengene var avgjørende for at han tok på seg redaktørjobben.

– For meg hadde det ikke latt seg gjøre å ha denne jobben dersom den ikke var lønnet. Jeg har verken tid til å jobbe eller studere ved siden av redaktørjobben.

Kjørmo presiserer at Studentradioen har to lønnede verv, redaktør og daglig leder, som tilrettelegger for 130 medlemmers frivillige, ulønnede arbeid. Han mener radioens arbeid fører til mer velferd for studenter på flere måter.

– For det første tilbyr vi de 130 medlemmene et sosialt miljø og god opplæring innenfor radiojournalistikk. For det andre bidrar produktet disse lager til økt velferd for andre studenter i Bergen, som får mulighet til å høre på Studentradioen.

Frykter distansering

Lars Arnesen er daglig leder på Kvarteret, og besitter dermed et av av de mest omfattende ulønnede vervene i studentorganisasjonene i Bergen. Han mener studentorganisasjoner med lønnede verv står i fare for å distansere seg fra gruppen de representerer.

– Kvarteret-styret er basert på frivillighet. Jeg mener det er viktig, fordi vi vil utvikle Kvarteret til den institusjonen studentene selv ønsker at Kvarteret skal være. At noen verv i for eksempel Velferdstinget er lønnede, gjør at de distanserer seg fra studentmassen, som jo er gruppen de skal ivareta og representere, mener Arnesen.