Festivalsjef Frank Nes er svært godt fornøyd med gjennomføringen av Bergenfest.
– Det har gått over all forventning. Og jeg hadde temmelig høye forventninger, sier Nes på festivalens siste dag.
Et av de store navnene på plakaten i år var popkongen Håkan Hellström, som også har vært i Bergen ved tidligere anledninger.
– Det føles fantastisk bra å være tilbake, det er alltid like vakkert her, sier Hellström til Studvest noen timer før han entrer scenen i Grieghallen.
Hellström virker ikke videre nervøs, og hevder han ikke blir særlig påvirket av hvilket publikum det er han spiller for.
– Det er like gøy å spille for tusen mennesker som å spille alene på rommet mitt. Jeg får det samme kicket av å spille uansett, forteller den svenske musikeren.
Nes forteller at bergensbandene ofte trekker like mye publikum som utenlandske artister. På fredagen spilte det lokale bandet Razika for fullt hus – fire dager før de ga ut sitt debutalbum. Det er festivalsjefen fornøyd med.
– På mange måter er det mye mer tilfredsstillende å se at Razika fyller Ole Bull Scene enn at Sufjan Stevens som forventet selger ut i Grieghallen.
Studvest møter en entusiastisk Razika-gjeng dagen etter konserten på Ole Bull.
– Det er veldig rart å dele plakat med store navn som Sufjan Stevens. Men det går greit når vårt band står med liten skrift, sier vokalist Marie Amdam beskjedent.
– Det føltes overveldende. Det er veldig stas, legger de andre fornøyd til.
Festivalgeneral Nes vektlegger viktigheten av Bergenfests brede profil. Han mener det er en styrke at festivalen gaper over flere ulike musikksjangre.
– Vi er ikke en nisjefestival, og synes det er viktig å booke forskjellig musikk. Da har vi muligheten til å nå ut til et større publikum på alle de ulike scenene i byen, forklarer han.
En av de mange arenaene Bergenfest benytter seg av er USF Verftet. Her ble endagsfestivalen The Fix, et samarbeid mellom Bergenfest og Ekkofestivalen, arrangert lørdag. Et av kveldens største trekkplastre var den britiske produsenten og elektronikaartisten Derwin Panda, kjent som Gold Panda.
– Jeg visste egentlig ikke noe om den store elektronika-kulturen i Bergen, men jeg hadde lyst til å besøke Norge uansett, forteller Panda, som tror det er bra å ikke ha så mange forventninger til publikum.
– Det er spennende å spille på et nytt sted uten å vite så mye om hvilket publikum man møter, mener han.
Samtidig kan det være frustrerende å spille for folk som ikke aner hva elektronika er, forklarer Panda videre.
– I North Carolina i USA forventer publikum alltid en mann med gitar. Da kan de bli litt sjokkerte over en fyr med laptop på scenen.
Nes sier Bergenfest ikke har tatt hensyn til balanse mellom kjønn i bookingprosessen. Han mener allikevel at det er likevekt på årets program.
– Jeg har ikke talt hvor mange kvinnelige artister vi har, men det er helt klart en veldig høy prosentandel, hevder Nes, og trekker frem navn som Joan Baez og Emmylou Harris.
Razika var et av de andre kvinnelige bidragene på programmet. Bandet er imidlertid lei av alt fokuset på dem som et jenteband.
– Alle spør om vi er lei av å bli spurt om dette temaet. Svaret er ja, vi er lei, sier Embla Karidotter.
– Det er ikke det at vi er jenter som bør stå i fokus, legger Maria Råkil til.
For noen år siden pågikk jentebanddebatten også i Sverige. Håkan Hellström kjenner godt til debatten, som han mener er skapt av media.
– Jeg driter i om det er jenter eller gutter som spiller. Det finnes bare ett barometer, og det måler om noe er bra eller ikke. Og det er opp til hjertet, og ikke hjernen, å avgjøre, sier han.
Razika og Frank Nes er enige i at Bergen har et unikt og inkluderende musikkmiljø.
– Vi føler vi blir tatt vare på av andre band og vi er en sammensveiset gjeng, sier Razika-vokalist Amdam.
Nes tror det gode musikkmiljøet i Bergen skyldes at det er lite konkurranse.
– Her i Bergen jobber de involverte i musikkmiljøet med hverandre, og ikke mot, sier Nes, og legger til at Bergenfest føler et klart ansvar for å løfte frem lokale artister.
Razika synes det er ekstra rørende å spille for så mange i sin egen by. Blant publikum stod bergensfjes Jan Eggum, Lars Vaular og naturligvis Erlend Øye side om side.
– Etter at vi var gått av scenen fikk jeg vite at Jan Eggum var blant publikum. Jeg ble så utrolig glad, forteller Råkil, som er stor fan av visesangeren.
Bandet forteller at de har fått selvtillit etter fredagens store opptreden og føler seg dønn klare for varme opp på Arctic Monkeys konserter i Oslo og Stockholm denne uken.
– Nå kan vi fikse det meste, sier en storfornøyd Amdam.
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.