– Da jeg var barn hadde jeg lyst å skrive en bok som skulle være en bruksanvisning for verden. En dårlig plan, men tittelen var god, så den har jeg tatt med meg videre, sier Eirik Strandabø, mannen bak den litterære bloggen «Verden. En bruksanvisning for barn».

Bloggen ble startet opp for et år siden, en periode da Strandabø hadde forlatt Bergen til fordel for Sunnmøre. I Bergen hadde han tatt litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen og gått på Skrivekunstakademiet, og bloggen er middelet hvor hans litterære produksjon kan nå ut.

Multimediale muligheter

– Å blogge er en fin måte å bli lest av mange i stedet for bare noen få utvalgte lesere. Jeg kjenner mange som har lyst til å bli forfattere og som bruker bloggmediumet for å nå ut, sier Strandabø.

Jill Walker Rettberg, professor i digital kultur, mener at blogging kan være fremtiden for kommende forfattere.

– Det er ikke så vanlig å blogge litterært i Norge, det er et fenomen man ser mer internasjonalt. Men litteratur er i ferd med å spre seg utover, og vi leser langt mer på skjerm nå enn før, sier professoren.

Hun påpeker hvordan det multimediale Strandabø gjør i sin blogg ikke kunne vært gjort i vanlige bøker.

– Bloggen hans gir en lyst til å lese mer, og eventuelt oppsøke arrangementer hvor han har opplesning. På den måten gir bloggen ham flere muligheter, sier hun.

Blogg i bokformat

Da Strandabø i forrige uke hadde opplesning på Kafé Knøderen i regi av Prøverommet tok han naturlig nok i bruk bloggen for å få folk til å komme.

– Som student på Skrivekunstakademiet ble vi oppfordret til å lese opp tekstene våre på Prøverommet, så jeg har gjort det før. I tillegg til meg var det blant annet konsert, utdrag fra et teaterstykke, og en som illustrerte hvert innslag, sier Strandabø.

Et slikt møtested for kunst kler sunnmøringen. Utenom å skrive driver han nemlig med foto (som er viet en egen blogg), musikk («helst vil jeg være rockestjerne») og illustrasjon til poesien sin. Illustrasjonene finnes i fysisk format og samles i bloggens bokformat.

– Jeg liker at ting eksisterer og de små bøkene jeg lager er en fin gave å gi bort for en fattig forfatter. Jeg vil ikke bli kalt en multikunstner, men jeg kan gå med på at jeg er allsidig, sier sunnmøringen.

Selvoppfyllende profeti

Allsidig uten tvil, sunnmøringen har både gått et år på husmorskole i Volda (hvor han lærte å sylte, safte, yste og slakte) og hatt diverse lærerjobber.

– Jeg vil bli lærer og bloggen er inspirert av dette. Jeg skriver om barn, så tittelen blir mer og mer som en selvoppfyllende profeti. Jeg synes det er interessant hvordan man skiller mellom barn og voksne, sier han.

Da Strandabø returnerte til Bergen var planen også å bli lærer. I stedet ble han barista.

– Jeg klarer ikke å bare være en ting. Jeg må jo ha noe å skrive om.

Vil samle kunstnerne

Bloggpoet Eirik Strandabø leste sist mandag på Prøverommet – et veletablert konsept, men kanskje ikke like kjent for alle.

– Prøverommet er et visningsrom blant annet for unge, uetablerte kunstnere, hvor de kan prøve ut materiale og møte et publikum, sier koordinator for Prøverommet, Ingrid Granum Ellestad.

Prøverommet springer ut fra BIT-Teatergarasjen, og ble startet som en uformell multikunstnerisk scene.

– Studenter er en viktig målgruppe for oss, både som bidragsytere og som publikum. Vi oppsøker studentorganisasjoner, som for eksempel Immaturus. I tillegg har vi en del bidrag fra studenter ved Skrivekunstakademiet og Kunsthøgskolen i Bergen.

Ellestad presiserer at de ønsker å være en åpen organisasjon.

– Publikum er ofte venner av de som opptrer. I tillegg har vi en «hard kjerne» som stadig vender tilbake til Prøverommet, men man ser alltid noen nye ansikter i tillegg. Vi ønsker ikke å fremstå som en liten kompisgjeng som opptrer for hverandre, sier hun.

Videre sier Ellestad at Prøverommet har et ønske om å åpne opp lukkede miljøer.

– Vi ønsker å la musikere, teaterfolk, billedkunstnere og forfattere møtes hos oss.