Mens oktobersøndagen er kald, grå og lite innbydende, fylles kjelleren på Alrek studentboliger av en varm, søtlig duft av nybakt flatbrød og fremkaller minner fra bestemors bakstekjeller.

Innerst inne i det som en gang var et mørkerom sitter beboer Håvard Grønnevik og passer en rykende varm kjele, mens fem andre virrer rundt ham med målebeger, beholdere, oppskriftsbøker og flasker med rare etiketter. Grønnevik lukter på «flatbrødkjelen» og smiler fornøyd:

– Nå er jeg glad!

• Se også bildeserie fra brygginga.

Økende medlemstall

Det er likevel noe ganske annet enn flatbrød det lages på Alrek denne søndagen. Leder  i bryggelaget, Kurt-Rune Bergset, forteller om den tilfeldige ideen som oppstod i et lystig lag på baren Kontoret i vår, og som senere skulle vise seg å bli Bergens første studentbryggelag.

– Vi var en liten gjeng som hadde bodd i Bergen en stund, og etter hvert fått smaken på ulike typer øl barene her hadde å by på. Vi tenkte at det hadde vært moro å lære å brygge vårt eget øl. Plutselig stod vi på Fløyen og feiret underskrevet kontrakt.

Etter litt administrativt arbeid, innkjøp av råvarer og utstyr, samt tilegning av bryggekunnskap, var Alrekstaðir studentbryggelag et faktum. Tidligere i høst startet kursingen av medlemmer, og siden da har medlemstallet bare vokst, forteller Bergset.

Svart som bek

I det kongeblå mørkerommet som nå er bryggerom observerer han og en av hans medgrunnleggere, Henrik Emil Greve, dagens bryggeøkt. Sammen med kjelepasser Grønnevik er Anders Utbø Sakseid lærer for dagen, og forklarer nøye prosessen for de to ferske medlemmene som er på opplæring. Ideen er at de to skal kunne lære opp to nye medlemmer på neste bryggedag.

Dagens brygg er planlagt å bli en såkalt trappistøl, og mens maltkornene godgjør seg i kjelen under oppsyn av Grønnevik, skal en dunk med brown ale, brygget for to uker siden, tappes på flasker. Desinfisering, tapping og korking settes i gang i riktig samlebåndstil, mens det diskuteres «fun facts», overtro og virkningen av ulike typer maltkorn.

– Svart malt gjør veldig mye ut av seg: Ha i litt for mye, og «woof» så ser du ikke lyset lengre; ølet blir svart som bek. Det ble opphavet til den første stouten vi lagde her, som derav fikk navnet Svartediket, utdyper Bergset.

Eksprimentering

Entusiasmen og kunnskapen er stor i det vesle rommet, men hva er det som gjør ølbrygging så interessant?

– Det er gøy å kunne eksperimentere litt; prøve seg frem til hvilke ingredienser som gir godt øl, sier Greve.

– Således kan man prøve å kjenne dem igjen når man smaker på ølsorter senere, skyter en av dagens elever inn.

Sakseid mener det gir en egen mestringsfølelse å kunne brygge sitt eget øl.

– Man lærer om prosessen bak det man har i seg, og det er jo et paradoks at mange studenter som bruker så mye tid på å drikke faktisk ikke vet hva det inneholder.

Brygget i kjelen har en lang og sirlig prosess foran seg, og tiden vil vise om det til slutt blir en trappist eller en «fail ale». For anledningen blir derimot et par ferdige flasker av det aller første ølet brygget på Alrek hentet frem. Hveteølet deles ut og smakes nøye på, og gjennom faguttrykk og fornøyd humring konstateres det at ølet er godkjent.

Økende trend

Birger Storaas i hjemmebryggerbutikken Vestbrygg, som åpner på Danmarksplass i oktober, er svært fornøyd med at studentene har startet eget bryggelag.

– Før jeg fikk vite om dette fablet vi faktisk om å starte bryggelag for studenter, men nå har de jo ordnet det selv, og det er kjempebra.

Han mener trenden for hjemmebrygging øker, og at etterspørselen etter noe annet enn butikkpils har blitt større de siste årene.

Gahr Smith-Gahrsen, informasjonsansvarlig i norsk hjemmebryggerforening, Norbrygg, kan bekrefte dette.

– Det er et absolutt økende miljø, ikke bare i Bergen, men i hele landet. Folk virker mer opptatt av god mat og drikke enn før, og fokuserer mer og mer på kvalitet enn på kvantitet når det kommer til øl, sier han.

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) har støttet Alrekstaðir studentbryggelag, samt studentbryggelagene i Oslo og Trondheim.

– Norsk matkultur er viktig å opprettholde, og ølbrygging er en tradisjon som det er viktig at holdes ved like, blant annet gjennom studentbryggelagene, sier Martin Østerdal, generalsekretær i LNU.