The Danny Cannon Show har vært på turne i Norge og USA, samt nylig gitt ut album, men til tross for gjentatte forsøk har de enda ikke mottatt noen form for musikkstøtte.
– Det er bare utgifter i vårt sjikte. Den nyeste CD-en ble finansiert gjennom en byttehandel med plateselskapet, forteller Thomas Berntsen, bassist og vokalist i The Danny Cannon Show.
Berntsen forstår ikke hvorfor de større bandene får mye mer i støtte enn de mindre.
– Det er jo band som allerede er der ute, det er ikke de som trenger 200 000 kroner. Det er bedre å gå litt i undergrunnen, det er mye spennende der, sier musikeren.
Bassisten mener det er noen som har lettere for å motta støtte enn andre.
– De typiske som får innvilget støtte er syngedamer med rike foreldre i ryggen som skal bli den nye Sissel Kyrkjebø. De som utdeler musikkstøtte satser veldig trygt og rock kommer ofte langt ned på listen, mener Berntsen.
Monica Larsson, utvalgsleder for musikerstøtten til Norsk kulturråd, er uenig med Berntsens kritikk av fordelingen av støtteordningene.
– Et av kriteriene i kulturrådet er jo at musikken skal være original og nyskapende, så jeg er uenig i at vi kjører trygt. Det at vi satser på de som vil bli den neste Kyrkjebø vil jeg også avvise på det sterkeste, kulturrådet er sjangernøytrale, sier Larsson.
Utvalgslederen mener kulturrådet prioriterer både de store og de mindre musikerne.
– Vi ser blant annet på om det er et godt prosjekt, bra band, bra kvalitet og om de ønsker å utvikle seg når vi vurderer søknader. Men «trenger det mest» er ikke et kriterium.
Larsson vil ikke kommentere hva som kan være årsaken til at The Danny Cannon Show aldri har mottatt musikkstøtte.
Datarock er av dem som fra starten av har mottatt støtte, og de siste to årene har de fått 600 000 kr. Vokalisten, Fredrik Saroea, synes det er viktig å få med at disse midlene har gått til over 200 konserter, og er svært viktige for bandet.
– Det ser sinnsykt drøyt ut, men det utgjør en marginal del av utgiftene våre. Samtidig er grasrotstøtten utrolig viktig, vi hadde ikke vært der vi er i dag om vi ikke hadde fått støtte, forklarer Saroea.
Datarock-vokalisten mener det å få innvilget søknad om musikkstøtte kanskje er like mye en diskusjon om søknadsskriving.
– Det er en komplisert og tidkrevende affære å skrive søknader. En må blant annet skrive om budsjettering av prosjektet, og en må ha vært ute en vinternatt før for å vite hva en skal ta med her, forklarer han.
Samtidig presiserer Saroea at en skal være glad for at støtteordningene finnes i det hele tatt.
– Det finnes ingenting internasjonalt som ligner på musikerstøtten vi har i Norge, den er helt unik, sier Datarock-vokalisten.
Jørgen Skauge, daglig leder i Brak, har forståelse for at noen musikere får mer i støtte enn andre.
– Store band og artister trenger mye penger for å kunne satse i utlandet, men samtidig trenger festivalene i Norge flere band og artister som kan vokse opp til å bli headlinere. Det blir mye sånn «ja, takk, begge deler», sier Brak-lederen.
– Hva er konsekvensene for musikerne når de store får mest og de små får minst?
– Konsekvensene for de store artistene og bandene er at de får gjennomført turnering, både innenlands og utenlands. Konsekvensene for de mindre kjente er at det blir vanskeligere å få ut et album, skaffe seg et navn og å reise på turné, forklarer Skauge.
Brak bruker mye tid på å lære musikere hvor og hvordan de skal søke om støtte.
– Det er mange som ikke vet hvordan de skal søke. De som får mest har som oftest søkt alle plasser, forteller Brak-lederen.
Roar Ruus Finsås var vokalist og bassist i bandet Radiofantomene tidlig på 90-tallet. Bandet gav ut to album, var på norgesturné og ble hyppig spilt på det som senere ble til P3 - likevel fikk de kun avslag da de søkte om musikkstøtte.
– Det er en gåte hvorfor vi ikke fikk noe støtte. En får heller ingen begrunnelse, kun beskjed om at søknaden er avvist. Når en har drevet på som musiker i årevis og aldri har fått noe støtte, skjønner jeg at folk bare setter seg i baren på Garage, sier Ruus Finsås.
Avslaget om støtte gjorde at Radiofantomene ble oppløst, og dette er Ruus Finsås redd skjer med mange.
– Det tar knekken på band når en ikke får noe støtte. En trenger penger til studio og turné, sier han.
Likevel anbefaler han musikere om å ikke gi opp. Den tidligere Radiofantomenene-vokalisten mener at om en får støtte eller ikke, avhenger mye på selve søknaden.
– Det er vanskelig å lage en god søknad. Det er mange dårlige musikere som får gjennomslag fordi de har gode søknader. I tillegg er det kanskje kun en i juryen som liker rock, mens resten liker jazz og lignende, mener Ruus Finsås.
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.