– Eg var ein veldig aktiv student. Eg var leiar for studentutvalet på Det humanistiske fakultet. Eg jobba som skodespelar også. Eg var veldig sosial, men eg var eigentleg berre student i eit år, fordi eg jobba mesteparten av tida.
– Fridommen. Å kunne studere det ein ville, å strukturere kvardagen og lesinga. Det å kunne definere sin eigen dag. Å sjølv kunne velje, det må ha vore det beste.
– Då var eg student, sånn som alle andre. Me loka rundt. Eg dreiv med teater då og, så det var vel kanskje litt overskuggande. Men eg gjekk også i demonstrasjonstog og var politisk aktiv. Så «hang eg med venner», som ungane ville sagt det.
– Eg lærte meg mykje metode. Det å jobbe og kunne strukturere sitt eige arbeid. Utdanninga mi avgjorde ikkje kva jobb eg fekk. Innanfor teater er det ingen som spør etter karakterar. Men gjennom utdanning lærte eg arbeidsdisiplin, å finne kjelder og finne stoff. Eg studerte ikkje for å få meg jobb, eg studerte det som interesserte meg.
– Eg er veldig nøgd med livsvalet mitt. Eg vil aldri bytte ut det å jobbe med teater. Men dersom eg skulle valt eit anna yrke, måtte det ha blitt noko innan utanrikspolitikk. Far min sa alltid; «innanriks bestemmer korleis me skal leve, utanriks bestemmer om du skal leve».
– Eg har aldri blitt ferdig. Eg tok eksamen ved BI for eit par år sidan. Eg har trua på livslang læring. Eg tok eksamen i juss for nokre år tilbake fordi det var noko eg trengte, sidan eg syns det er gøy å vere leiar. Eg har ikkje som mål å bli ferdig.
– Kanskje eg skulle ha jobba mindre, vore heiltidsstudent. Nei, eg har egentlig ikkje noko godt svar på det. Samtidig er eg glad for at eg jobba, for eg meinar det er då ein lærer.
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.