Den urealistiske drømmejobben

I boken «Arbeidets filosofi» undersøker Lars Fr. H. Svendsen fenomenet arbeid, blant annet fra et eksistensialfilosofisk ståsted.

– Idag forventer vi at arbeidet skal være underholdende, meningsfullt og stimulerende, et verktøy for selvrealisering. Vi har urealistiske forventninger til arbeidslivet, og når disse ikke innfris blir vi ulykkelige, sier Svendsen.

Ydmyk arbeidstager

Trine Solvang studerer arbeids- og organisasjonspsykologi, og mener man må ha et ydmykt forhold til arbeidslivet.

– Jeg tror det er lurt å tenke på det jobben krever av en, og ikke bare hva jobben kan gi. Samtidig som man håper at arbeidet skal være meningsfullt og gi anledning til å utnytte kunnskapen man har, er det viktig å være tilpasningsdyktig i en jobbsituasjon, mener Solvang.

Svendsen råder studenter til å se nærmere på forventningene man har til arbeidslivet, og huske at arbeid ikke er alene om å gi livet mening.

– Mener man å ha funnet et arbeid som alene gir livet tilstrekkelig mening har man rotet seg vekk. Det finnes mye annet i livet, som familie og venner - det er ikke én mening, men en konstellasjon av meninger som sammen er nok til å leve et godt liv, sier Svendsen.

Romantisk transformasjon

– Tidlige greske filosofer, som Platon og Aristoteles, betraktet arbeid som uforenelig med et lykkelig liv. Denne negative holdningen var mer eller mindre rådende frem til reformasjonen, forklarer Svendsen.

For protestantismen ble arbeidet en måte å tjene Gud på, man fikk et positivt syn på arbeidet. Ifølge Svendsen har dagens forståelse av arbeid sitt utgangspunkt i protestantismen.

– Den protestantiske arbeidsetikken har gjennomgått det man kan kalle en «romantisk transformasjon». Tanken om arbeidet som kall har bestått på tross av gradvis sekularisering, men i stedet for å tjene Gud, tjener man seg selv. Arbeidet knyttes til selvrealisering, dette er en utvikling som særlig har skutt fart de siste tiårene, mener Svendsen.

Yte og nyte

Rønnaug Tveit, leder ved Karrieresenteret, gjenkjenner synet på arbeid som selvrealisering i studenters jobbsøknader.

– I nesten alle søknader finnes den samme formuleringen: «Jeg tror at denne jobben kan være utviklende for meg og at jeg kan få brukt mine forkunnskaper». Jeg pleier å be studenten legge mer vekt på hva vedkommende kan bidra med i den aktuelle jobben. Det er viktig å ha et fokus på det og yte, ikke bare nyte, sier Tveit.